Hundeliv i nord

Vi Flytter

2009-08-21T13:23:00.002+02:00

Du kan følge oss videre her

Den store musedøden

2009-08-19T10:25:00.006+02:00

Nå begynner det å bli smått med arkivbilder som egner seg i bloggen, så nå må været bedre seg snart. Ikke bare er det vått,- det er surt og kaldt også; 6 grader, sur vind og pøsregn er ikke spesielt lystig. Og Tromsdalstinden har fått et hvitt teppe over seg...

Som overskriften antyder, er det mange døde mus å finne om dagen. Mandag passerte vi kanskje så mange som ti døde mus som lå på stien i skogen. Turen ble etterhvert som en marerittaktig ferd der jeg hadde følelsen av å vasse i muselik. Det er ikke godt å si hvorfor det er så mange av dem,- kanskje er det sykdom, overbefolkning,- Ja, hvem vet. Jeg er ikke så glad i de små krypene, men synes de tross alt er greiere å forholde seg til når de lever.

Nå prøver jeg å unngå de delene av stien der det lå flest lik. Om noen dager har nok naturen gjort sitt og fjernet alle spor av dem.

De siste dagene har Ferdinand fortsatt med bli-øvelsene. Tipset jeg fikk om å bruke omvendt lokking for å lære inn bli, har jeg virkelig hatt nytte av. Ferdinand har mestret "bli" raskere enn det Solan i sin tid gjorde, og er veldig stabil. I tillegg til "bli" har han øvd på innsitter (ute) ved hjelp av musematte og fri ved fot. Jeg har belønnet både med leke og med godbit.

Solan har trent på apport av tre, fri ved fot med holdter og vendinger, rygging og innkalling med stå. Han har begynt å sette seg litt skjevt under apporten, men ellers er jeg fornøyd. Av og til er jeg min egen verste fiende, for jeg kan finne på å belønne dårlige innsitter fordi jeg er fornøyd med resten av øvelsen. Og så er det jo innsitten som er siste ledd i kjeden, og den han burde kunne best. Vi får ta å øve mer spesifikt på gode innsitter framover, og så kjede øvelsen sammen igjen senere.

Apport og annet snacks

2009-08-16T18:49:00.010+02:00

Det blir arkivbilder i dag også. De er jo ikke mange dagene gamle, men dog.

Været har holdt seg godt i helga med unntak av noen få regndrypp. Jeg og guttene har gått turer alene, men det er koselig det også. Minsten blir stadig mer glad i vannet, men vil helst bare vasse. Svømming er oppskrytt. I går var han og rullet seg i noe oppkast, så da fikk han en tur i dusjen idet vi kom hjem. Skulle ikke tro han hadde gjort noe annet enn å dusje i hele sitt liv. Veldig lettvint!

I går tok vi til med bli-øvelsene igjen. Ferdinand er blitt veldig flink, og jeg kunne nok gått raskere fram enn jeg har gjort så langt. I går var det mange forstyrrelser i form av lekende barn og passerende folk og dyr, og han klarte seg bare fint. Fri ved fot går også stadig bedre. Han går tett og på riktig høyde i forhold til meg. Å belønne med leke fungerer kjempebra for Ferdinand på denne øvelsen. Jeg prøvde meg på en helomvending, men da hadde jeg plutselig hunden på feil side... Det kan vi altså ikke ennå...

I dag har vi foreløpig bare trent på opplukk, grip og hold av ulike gjenstander. Det går veldig bra. Vi har jobbet så mye med omvendt lokking at han raskt forsto at han skulle holde gjenstand til "Takk",- og "takk" sitter som en ryggmargsrefleks hos Ferdinand; Jeg ba om, og fikk en hund med gjenstandsinteresse, og Ferdinand har plukket opp og båret på alt mulig fra vi fikk han i hus. Av helsemessige grunner ble derfor "takk" den første kommandoen han lærte seg,- og det har jeg prist meg lykkelig for mang en gang. Jeg har flere ganger kjent et sug i magen når han har spyttet ut tegnestifter, synåler og glasskår. Ellers er det nok en anelse retriever i han, for kaster man noe, henter han det bestandig. Det er nesten for godt til å være sant når jeg tenker på alt det arbeidet jeg måtte legge ned for å få til apport med Solan.

Solan og jeg har hatt noen supre økter med apport, innkalling med stå og dekk, rygging og fri ved fot med vendinger og holdter. Også han hadde mange forstyrrelser. Han la seg i dekk ved holdt noen ganger, men ellers var han kjempemotivert og veldig flink. Når han skal dekke eller stå ved innkalling, er han så rask at grusen nærmest spruter rundt han. Jeg er så fornøyd med den gutten!

Jeg regner med at vi skal trene litt mer i dag, men jeg har ikke riktig bestemt meg for hva vi skal finne på. Tiden vil vise hva det blir til.

Besøk av sola

2009-08-14T21:52:00.004+02:00

Til tross for at yr.no har meldt regn, har vi faktisk hatt sol store deler av dagen. Deilig! Yngstejenta er fortsatt med på turene, og guttene vet at det lønner seg å gå fot når folk passerer. Det ser litt annerledes ut dersom det kommer en hund eller flere.

Ferdinand fikk bare lekbelønning under dagens treningsøkt. Det tar litt lenger tid å belønne med leke, og så blir han faktisk fortere sliten også. Det vi trente på var stå og fri ved fot. Han plasserer seg foreløpig bedre når jeg belønner med leke ( i dag; ball i tau) enn når jeg belønner med godbit. Faren er at han lett kan bli litt for tent før øvelsen tar til,- og det betyr,- ja nettopp: bjeffing. Vi skal nok finne en balansegang her etterhvert,- med høy intensitet og fullkommen stillhet...

Solan startet ut litt ukonsenteret i dag, og smalt i dekk ved holdt når han gikk fri ved fot. Dette er visst et stadig tilbakevendende spøkelse som dukker opp etter at vi har hatt fokus på dekkmomentet. Vi ordnet det fort i denne økta. Stå og dekk under innkalling gikk veldig fint. Jeg tok også noen vanlige innkallinger bare for å sjekke at han holder farta helt inn. Og det gjør han.

Bli-øvelsene fikk hvile litt i dag, men vi kommer sterkere tilbake med dem senere

Playdate og sykdomssnakk

2009-08-13T15:05:00.008+02:00

Det regner om dagen, så da blir det "arkivbilder". Jeg må jo prøve å ta vare på det nye kameraet. Her fra Fjellheisenturen.

I går morges våknet jeg av at Solan kastet opp. Tre fruktsteiner, deler av en liten plastpose og en bit av ferskenstein? Jeg regner med at de har ligget i magen en stund, og at det er dette som har plaget Solan i det siste. Vi hadde en lignende episode i fjor, der en fruktstein lå i magen hans i over en uke før den kom opp, og jeg mener å huske at han oppførte seg ganske likt den gangen. Og hvis noen lurer på hvor han får tak i alt dette, så er det søppel som "friluftsfolk" legger igjen i skogen etter endt opphold. Gjerne innpakket i en igjenknytt bærepose og kastet inn blant trærne. Ingen kommentar!!!

Tirsdag ettermiddag hadde Ferdinand en playdate med wheatenen Charlie i hans inngjerdete hage. Det gikk utrolig bra, takket være at Ferdinand fikk de 30 sekundene han trenger før han føler seg på høyde med situasjonen. Til tross for at Charlie nettopp har rundet året, er han veldig flink til å leke med andre hunder. Mange i den alderen, har en tendens til å bli litt vel røffe i lek med valper. Hagen til Charlies eiere så imidlertid ut som en slagmark etter at de to guttene hadde løpt ifra seg, og Charlies pels var full av blomster.

Ferdinand har også fått løpe litt med Lita.

Litt trening har det blitt på småen også. I tillegg til bli-øvelsene som vi har fokus på denne uka, har han fulgt med kontakt. Han har nå en tendens til å trekke fram, så jeg belønner strategisk for å få han i rett posisjon. Innsitt har vi også trent på. Først innendørs, og deretter utendørs. Ute klarte jeg å tråkke han ettertrykkelig på foten, så det var ikke lett å få han til å sitte tett inntil foten min etter det... Å "velge hånd" er blitt en klassiker.

Å jobbe med omvendt lokking får av og til litt utilsiktede resultater. Fra tid til annen prøver jeg å lokke hundene fra et sted til et annet ( når jeg støvsuger f.eks) ved å kaste en godbit i retningen jeg ønsker de skal flytte seg . Solan skiller greit mellom de ulike situasjonene, men Ferdinand er ikke til å rikke dersom jeg prøver å lure han til å bevege seg på den måten. Flink gutt!

Solan har fortsatt med innkalling med dekk og innkaling med stå. Etter at jeg har kjørt noen økter der jeg bare har forkusert på dekkmomentet, fikk han til flere innkallinger med dekk der han la seg så raskt at han nærmest skled framover på underlaget. Ett feilklikk fra meg var nok til å få han til å tenke at han ikke trengte være fullt så flink. Men nå vet jeg at han kan! Innkalling med stå er jeg fornøyd med.

Ferdinand var på kontroll hos veterinær i dag og tåreproduksjonen har tatt seg opp. Han fortsetter med drypping av øynene inntil ny kontroll om tre uker. Det var en malinoisvalp som skulle inn samtidig med oss, og når den bjeffet, var det vanskelig for Ferdinand å være stille. Det er grenser for hvor lenge jeg kan klare å holde på oppmerksomheten til heeleren, så jeg valgte å vente ute. Da gikk det bra, selv om flere hunder passerte ganske tett. Da vi var ferdige, klarte minsten å holde fokus på meg i stedet for de andre hundene på venteværelset, og bjeffet ikke en eneste gang. Disse venteværelsene/ skrankene/butikkområdene er ganske håpløse dersom du har hund med noen utfordringer. Mitt mål er at han ikke skal bjeffe i det hele tatt, så da får jeg bare gjøre det beste jeg kan ut av det fra gang til gang.

Voffvoffvoff!!!

2009-08-10T19:33:00.010+02:00

Det er ikke bestandig de peneste bildene er de kuleste!

Men, altså; Ferdinand sin bjeffing holder på å gjøre meg sprø. Nå er vi kvitt frustrasjonsbjeffing i forbindelse med trening. "Nå-vil-jeg-at-du-skal-leke-med-meg"-bjeffingen ignorerer jeg glatt. Det er bjeffingen mot andre hunder (katter og store fugler, samt bager og andre rare ting sorterer under denne kategorien...) som gnager meg. I går var han nesten til salgs, men når jeg på kvelden telte etter hvor mange ganger han faktisk hadde bjeffet, kom jeg ikke lenger enn til to. Så problemet er jo ikke selve bjeffingen, men snarere at jeg hele tiden må være i forkant for å unngå at han får mulighet til å begynne. Ting som da er til liten hjelp er småjenter som går tur med små hunder, voksne som lar hunden sin trekke dem nesten inntil der jeg krampaktig står i grøfta og har stålkontroll på begge mine, og annet pakk (unnskyld uttrykket). Jeg mener; jeg sender jo ut ganske klare signaler om at nærkontakt ikke er ønsket. Men så er det da også noen kjempegreie mennesker som gjerne går ut av stien for å slippe oss forbi,- så får vi jobbet med den biten også. Disse folkene elsker jeg! Treffer heldigvis også denne kategorien daglig.

Jeg håper og tror at vi skal komme i mål med en Ferdinand som kan passere uten problemer med tid og stunder. Denne bjeffinga er jo noe som ligger i hundens gener. En av de store forskjellene på hvordan man så på hunder og trening tidligere i forhold til i dag, er jo at før var alt hundens skyld. I dag er alt trenerens skyld. Det er jo litt satt på spissen, og noen aksepterer vel fremdeles at hunden bare er sånn,- bjeffete. Men jeg vil altså gjøre det som står i min makt for å trene det bort. Jeg er overbevist om at trening kan gjøre at "lille Angst" etterhvert vil føle at møtesituasjoner er helt greit. Men jeg synes ikke det er noe morsomt å jobbe med. Dagens utblåsning!

Det som er artig å jobbe med er "bli". Ferdinand og jeg skal ha fokus på bli denne uken. Sitt, stå og dekk. Stå er den vanskeligste, for det er så lett å bare ta ett ekstraskritt. Jeg skal finne en løsning på dette. Jeg brukte ikke omvendt lokking med Solan da jeg lærte inn stå og bli, så jeg er på litt ukjent grunn. Både dekk og sitt og bli klarer han prikkfritt. På dekk har jeg dessuten lagt ned begge to med hver sin eksterne belønning. Funker som fy! Blir en start på fellesdekk for minsten. I går fikk Ferdinand dessuten plukke opp både metall og plastgjenstander. Vi holder oss unna de mest tyggevennlige materialene... Rygging i front går fint flere meter, og innsitt tilbys i søkk og kav.

Solan har også rygget og gjort endel partytriks. Det synes han er så moro. Innkalling med stå er super, men dekkmomentet er for sent på innkalling med dekk. Jeg skal jobbe litt ekstra med dekkmomentet igjen. Det har egentlig aldri vært veldig bra. Apport av metall fikk terrieren også tatt et par repetisjoner av i går. Solan er ikke noe særlig om dagen, så hvis det fortsetter slik må jeg nok prate med veterinær. Kanskje ta noen generelle prøver. Han får jo såpass mye medisiner som kan ha innvirkning på både det ene og det andre.

A-propos gener; er det ikke rart at hanhundene på ett tidpunkt i livet begynner å løfte benet når de tisser? Det er jo som med utviklingen forøvrig, ikke minst med tanke på hvordan ulike hunderaser utvikler ulike jakt- og gjeteradferder. Det er liksom så på detaljnivå. Det er virkelig fascinerende å tenke på.

Malejobb utført!

2009-08-08T17:53:00.006+02:00

Det har nok blitt mer oppussing enn hundetrening de siste dagene, men nå er jeg altså ferdig. Fire ufattelig stygge dører har fått en makeover og framstår som "nye". Ferdinand var ikke helt uvillig til å hjelpe med prosjektet, og fikk tusle rundt mens jeg pusset og sparklet og vasket. Da maskeringsteipen kom frem, ble han litt vel hjelpsom, og måtte oppholde seg i kompostbinge mens resten av arbeidet pågikk. Å være nede i første etasje sammen med Solan var visst uaktuelt. Med litt gnagebein og leker, gikk oppholdet ganske greit.

Noen fine turer har vi gått innimellom. Når det er såpass fint vær, blir vi ofte ute en stund når vi først går ut. Ferdinand har blant annet badet hver dag. Og så springer han som en orkan over multemyrene på jakt etter de herlige, gule bærene. Han er utrolig artig å se på. Som bieffekt av lang godværsperiode og økt aktivitet, oppdaget jeg at Solan har tapt ganske mye vekt. Pelsen er blitt såpass lang at den skjuler det. Mer mat og godbiter framover på han altså.

Torsdag måtte Ferdinand til veterinær. Øynene igjen!!! Han har knepet vekselvis på begge øynene en stund, og jeg har trodd at han kanskje hadde fått noe i øyet, som har forsvunnet av seg selv. Men så har det lagt seg enn slags oljelignende hinne over øynene. Det viste seg at han har for liten tåreproduksjon, og vi fikk resept på dråper og salve for dette. Skal tilbake om en uke, og håper det har rettet på seg til den tid, og at det ikke er/blir en kronisk tilstand. Vekta stoppet forøvrig på 4.4 kg denne gangen.

Solan har heller ikke vært noe særlig denne uka. Han er slapp og stivbeint, og det virker som om ham har vondt et eller annet sted; stønner og sukker til stadighet. Som vanlig er det hele så ullent at det er vanskelig å få tak i hva det kan være. Vi får bare se det an.

Litt trening har det blitt på guttene i dag. Ferdinand har vært oppå klossen igjen, deretter innsitt med musematte og så uten hjelpemidler. Han plasserer seg stort sett korrekt, men har en tendens til å sette seg litt langt ut når han ikke får hjelp av target eller vegg. Her snakker vi om at han setter seg fem cm fra foten min, så noen krise er det ikke. Vil bare helst kjenne han mot leggen. Noen serier med stå og stå mens han følger meg i front har vi også fått gjort.

Solan har trent på rygging med og uten vegg. Slurvet litt i dag, men er bedre enn han var for et par uker siden. Han har også fått springe til musematte. På en av turene trente vi dessuten på sitt og bli mens jeg gikk bort fra dem. Det er krevende for Ferdinand å gjøre dette ute, men jeg fikk da gått noen meter ifra.

I dag har det forresten kommet noen gode regnskyll. Naturen roper nok takk, for nå er det så tørt at det virvler støv overalt. Det har vært oppholdsvær når vi har vært ute, så da synes jeg det er helt greit jeg også. Solan derimot, er litt skeptisk...

Fjellheisen

2009-08-05T22:37:00.004+02:00

I dag dro hele familien på en spontantur til Fjellheisen,- "by foot". Det var ved middagsbordet ideen ble skapt, og gjennomføringen pågikk de neste tre timene. Jeg hadde allerede gått en god tur med hundene sammen med en nabo tidligere på dagen, men lot meg allikevel friste. For de som ikke er kjent i Tromsø, kan jeg nevne at øya jeg har tatt bilde av er Tromsøya,- der både sentrum og flyplassen ligger. Fjellheisen er på fastlandet. Den store båten som ligger til havn, er Hurtigruta.

Det er ganske bratt enkelte partier, og her tar Solan seg en pust i bakken.

Det har vært så tørt i sommer at mange av de bekkene vi vanligvis passerer er tørket ut. Vi måtte derfor ha med vann til hundene. Og de drakk! Ferdinand fikk som vanlig lift en del av turen, men gikk nok ganske langt,- uten at det påvirket han så mye.

Det ble ingen trening i dag, men tidligere i uka har Ferdinand fått trene på innsitt og opplukk. Jeg har byttet ut fingertarget med mini-musematte på innsitten, og det går fint. Opplukk går også bra.

Solan har trent på innkalling med stå, og innkalling med dekk. Jeg synes han er strålende på begge. God fart, bråstopp, og god fart igjen.

Her står jentene med hundene foran Fjellheisen. Vi tok oss en is-pause når vi var vel framme.

Og så må jeg jo dokumentere at jeg også var med på turen. Nå snorker hundene i hver sin seng. De er nok ganske slitne.

De neste dagene reiser jentene bort, så da skal jeg få gjort noe male-arbeid. Synes bestandig det er noe som må gjøres...

August

2009-08-02T13:55:00.009+02:00

Her har guttene startet treningen til det som kommer til å bli den nye in-sporten i hundemiljøet: synkrondans. Ganske så flinke, er de!

Jeg må innrømme jeg ble litt trist da jeg vendte bladet på kalenderen, og så at august allerede er her. Ikke for det; høsten er min yndlingsårstid med innhøsting av markens grøde, vakre farger og klar luft. Men høsten er definitivt ett skritt nærmere vinteren, og den er jeg ikke så glad i. Men før den tid skal vi passe på å nyte godværsdagene vi har nå, og høsten som snart står for tur.

Vi har benyttet de varme, deilige dagene som har vært til å leke i vannet med Ferdinand. Han er bestandig litt avventende først, men når han først har blitt våt, er det helt greit. Litt skummelt er det visst når bunnen forsvinner under potene, men han svømmer rolig og uten å kave.

Solan sitter trygt på land og beskuer det hele. I går tok vi med oss en tennisball i snor som Ferdinand hentet i vannet. Solan lar seg ikke friste, men han lot seg rive med i lek på stranda når ballen var hentet opp på det tørre. Det er vel første gang jeg har sett han så ivrig i lek ute i det hele tatt. Yngstejenta var lekekamerat.

En forsmak på høsten er det at multebærene modnes. Solan plukker dem selv, og Ferdinand var snar til å plukke opp teknikken. Det er rart hvilke ferdigheter litt konkurranse om mat kan framprovosere! Men hundene må passere ganske mye myrull på vei til bærene. Ulla fester seg veldig lett i den våte pelsen til Ferdinand, men forsvinner heldigvis ganske så fort igjen.

Treningen har stort sett gått ut på det samme som tidligere denne uka. Inne har Ferdinand jobbet mest med opplukk av og grip etter ulike gjenstander, innsitt og sitt, stå og dekk med bli. Ute har han trent mer på sitt, dekk og stå, samt innsitt og å følge med kontakt. Jeg er ikke helt fornøyd med innsitten ute, så den skal vi jobbe med inne til den er helt 100 % før vi tar den med ut igjen. På dagens uteøkt brukte jeg bare lek som belønning. Det fungerte kjempebra. Han ble såpass ivrig at han bjeffet et par ganger, men jeg tror vi greit skal klare å finne balansen når vi begge blir litt mer vant med lekbelønningen.

Solan har fortsatt med rygging i front og ved fot inne. Dessuten har vi trent innkalling med stå og innkalling med dekk både inne og ute. Han jobber veldig fint, men dekkmomentet kan generelt bli raskere. Fri ved fot med holdter, temposkifter og vendinger utfører han også bra.

Er det ikke et nydelig bilde? Det er dessverre ikke jeg som er fotografen...

Svineinfluensa og naboens katt

2009-07-30T19:52:00.010+02:00

Vondt i halsen har jeg hatt noen dager, og natt til i går våknet jeg med en kroppstemperatur på hele 39 grader. Snørr, hoste og nysing hører med. Etter et par febernedsettende ble det en tur til myra på guttene på morgenen. Jeg har definitivt følt meg i verre form når jeg har gått tur med feber tidligere, og feberen var da også borte vekk senere på dagen. Men man føler seg litt uglesett i disse svineinfluensatider, og jeg merker at jeg ikke føler meg helt vel når jeg snufser litt og kremter og hoster hvis jeg f.eks er på butikken. Nysing tør jeg ikke tenke på en gang! Tenk om det kom et nys men jeg var blant folk. Jeg føler derfor at jeg nå er forventet å leve i et slags selvpålagt ikke-oppsøk-folkemengder-om-du-ikke-må-isolat,- i alle fall inntil hosten og nysinga har gitt seg. For selv om dette neppe er noe svine-influensa, men heller en helt ordinær forkjølelse, så vet jo ikke folk det. Vel,- life goes on!

Så til trening: Ferdinand har blitt en kløpper på utgangsstilling,- det vil si; selve innsitten. Han utfører den både inne og ute, men ute bruker jeg fingertarget for å angi plassering. Heeleren setter seg med få unntak både tett og korrekt. Rygging og sitt, stå og dekk med bli er han også flink til. Jeg passer på å ta noen serier stort sett daglig. Grip er jeg fornøyd med, og opplukk begynner å ta form. Jeg har så smått begynt å tenke på å trene på å holde gjenstand til takk. Her skal jeg bruke omvendt lokking. Jeg er imidlertid litt redd for å begynne for tidlig. Denne uka er det i alle fall ikke annen apporttrening enn grip og opplukk. Å følge med kontakt er lillemann også stjerneflink til.

Solan har fortsatt med å rygge ved fot,- vekselvis med og uten vegg. Jeg belønner også strategisk for å trekke han litt frem. Han har fremdeles en tendens til å gå fortere bakover enn meg. Stegforflytninger er han veldig flink til, og stå under innkalling utfører han veldig bra på dette stadiet. Solan har også fått trene litt på stå og dekk.

Her er Ferdinand midt i elveleiet som i vår var så fylt med vann at jeg ikke kunne krysse den. Nå er elva nesten tørr.

Ja,- og så var det naboens katt; en av naboene har altså gått til anskaffelse av en søt liten kattunge. Jeg har i utgangspunktet ikke noe imot katter, men denne er altså av det svært innpåslitne og ikke særlig smarte slaget. Når den er ute, må dører og vinduer i første etasje være stengt, ellers så risikerer du at den kommer inn. Flere ganger har jeg og andre naboer med hund, reddet den fra en skrekkopplevelse den sent ville glemme. Katten er ute med ujevne mellomrom, så her gjelder det å være våken. Nå er verken Solan eller Ferdinand veldig opptatt av katter. De synes de er interressante der de går, men ellers ganske ok. Denne katten er imidlertid en "stalker", og sniker seg oftest etter oss på en avstand av en meter eller tre. Solan blir helt forrykt. Trening ute med han så lenge katten er ute, er ikke å tenke på. Ferdinand er heldigvis lett å avlede, så da bruker jeg katten som forstyrrelse. Men fikk jeg velge, ville jeg hatt en annen katt i nabolaget istedet. Selv en natt jeg gikk ut etter å ha blitt vekt av Solans karakteristiske klaging som beveger seg fra falsett til bass iløpet av sekunder og betyr " jeg må faktisk innmari nr. 2 selv om det er midt på natta", lå den der i grøfta og snek, katta...

Og annet; Solan fortsetter på vant cocktail med Mestinon, Imurel og Prednisolon. Det fungerer han veldig godt på. Ferdinand har felt alle tenner og dralekene er hentet fram fra skuffen. Belønner litt med lek inne, men må nok "leke opp" et par leker igjen ute.

Sol og vann

2009-07-28T17:50:00.005+02:00

Litt kvalitetstid i godstolen må til selv om vær- og føreforhold tilsier at en bør oppholde seg utendørs! De blir nok litt slitne i godværet, hundene. Vi er mye ute, og hundene er med. Den hvilen de vanligvis får når vi lager mat og spiser, er erstattet med oppmerksom observasjon av grillmattilbereding, og håpefull nistirring når maten fraktes til eller fra grillen. Mye kan skje! Verdifull hvile går tapt.

Alle bildene i dagens blogg er tatt av yngstejenta, som har investert i nytt kamera.

Ferdinand prøver stadig å få seg litt eple ved hjelp av bur-metoden, men nå får han bare belønning når han går i buret på kommando. Og han får vel mulighet til å tjene seg litt eple et par ganger pr spiste frukt. Han er nå søt der han sitter!

Solan tigger på andre måter!

I tillegg til gode turer, har hundene fått noen korte inneøkter og en uteøkt hver seg. Ferdinand sin inneøkt gikk med til trening på utgansstilling/innsitt samt rygging. Han var kjempeflink til begge deler. Solan fikk rygge ved fot og krype. Krypen har vi jobbet for lite systematisk med, så der regner jeg ikke med så mye. Når det gjelder rygginga var han veldig flink i går,- også uten vegg.

Ferdinand sin uteøkt brukte vi til å trene på kontakt, sitt, dekk og stå. Vi prøvde også på innsitt og grip av gjenstand. Heeleren var veldig ukonsentrert mens vi trente, men vi fikk gjennomført noen gode serier med bra intensitet. Det er faktisk første gang jeg har opplevd han så lite interessert i treningen, men jeg har ennå ikke klart å finne ut hva den labre interessen skyldtes.

Solan var heller ikke noe særlig å jobbe med. Det eneste vi fikk til sånn nogenlunde ordentlig var avlevering av apport, fri ved fot med holdter og stå under innkalling. Det siste er nyinnlæring, og da er han ofte veldig motivert. Apport måtte jeg bare gi opp, og ga heller jackpot for avlevering i utgangsstilling.

Det foregår noen arbeider på tomta vi trente på i går, så det er mulig det var medvirkende til at de begge fungerte dårlig. Eller kanskje de var slitne, eller syntes belønningen var lite å jobbe for. Jeg vet rett og slett ikke. Belønningen er det lettest å gjøre noe med, så jeg begynner der. De virket jo forsåvidt like ivrige som vanlig da vi gikk ut for å trene.

Vi har fortsatt med å prøve å lokke hundene ut i vannet. I går tok vi med oss en av Ferdinand sine yndlingsleker, "my little pony" (vi har vært stille om hans tilbøyelighet til å velge jenteleker så langt...), som vi kastet ut på grunt vann. Det er litt strømmer, så vi måtte ha en livline rundt ponnyen for at den ikke skulle forsvinne. Ferdinand gikk gladelig uti og hentet leken sin, men er ennå litt avventende og forsiktig.

Det usannsynlige skjedde at også Solan syntes dette virket svært interessant. Han gikk uti med framlabbene og forsøkte å få tak i den drivende ponnyen mens bakbeina var plassert bredbent på elvekanten. Ferdinand klarer å lokke fram noen godt skjulte sider hos terrieren, og det er bra.

Herlige sommerdager!

2009-07-26T19:08:00.004+02:00

Det er fremdeles deilig og varmt. Ullundertøyet jeg hadde på for noen uker siden, er byttet ut med shorts og et par usannsynlig bleke legger. Men det er så varmt at å ha på seg bukse, er ikke til å holde ut. Det blir mye turgåing når været for en gangs skyld er slik. I dag gikk vi helt til Dalheim på formiddagen, og til myra ved stadion på ettermiddagen.

Et par små økter inne er alt vi har bedrevet av trening. Ferdinand har jobbet med innsitten. Klossen er borte, men jeg bruker vegg for å unngå at han kommer i vane med å sette seg for langt ut. Rygging, stå og dekk + bli har han også trent på.

Solan har trent rygging ved fot. Det gikk ikke så bra, for bakparten spratt ut stadig vekk. Tilbake til veggen. Så hadde vi det gøy med rygging, "snurr", "rull rundt", spill død" og "velg hånd". Stemningen sto i taket! Ferdinand fikk også prøve seg på å velge hånd,- og det var vel ingen kunst for et matvrak som han. Den siste melkehjørnetanna datt forresten ut i går, og jeg føler jeg har spart 2500,-. En god følelse. Så får vi se om tennene plasserer seg bra etter hvert.

Det er spennende for hundene å gå nye plasser, og de blir tydelig mer slitne av det. I dag fikk vi lokket begge hundene ut i vannet også. Ingen av dem er spesielt glade i å bli våte, men det er jo fint å kunne kjøle seg ned. Solan tok poenget, og endte med å følge et nesten tørt bekkeløp store deler av veien. Ferdinand fikk vi lokket uti vannet med en pinne (skal ta med egen leke neste gang), og han syntes det var helt greit, og ville leke mer. Ingen var dog lenger uti enn at de fikk litt vann på buken, men kanskje neste gang?

Ferdinand 5 måneder

2009-07-24T14:31:00.006+02:00

Ja, da er altså minstemann blitt hele fem måneder gammel. Han har virkelig vokst på de tre månedene han har bodd hor oss, men allikevel føler jeg meg ganske sikker på at han kommer til å forbli en liten representant for rasen. Da jeg veide han for et par uker siden, viste vekta 3,8 kg. Jeg har sett at andre hannvalper på samme alder gjerne har veid et par kilo mer, og det er ganske mye. Ferdinand har felt tre av hjørnetennene, og den siste er løs, så det ser ut som om tannfellingen skal ordne seg av seg selv. De kritthvite tennene som er synlig i underkjeven, ser litt for store ut, og jeg synes det av og til ser ut som om han har gebiss.

Jeg tror det er trygt å si at denne heeleren kommer til å fortsette å ha tippører. Ørene har aldri reist seg helt, og selv om det er litt sånn opp og ned med ørene i en periode i valpetiden, er det vanlig at de som får ståører gjerne har hatt det også iløpet av denne perioden.

Vi har det varmt og godt her nord om dagen, og det blir mye uteliv på folk og dyr. Hundene preges av varmen, og vil stort sett bare ligge dersom det ikke skjer noe spennende. Vi har allikevel gjennomført noen treningsøkter med stitt, dekk og stå,- i litt mer krevende varianter og kombinasjoner for Solan sin del. Ferdinand har fått følge med kontakt ute, mens Solan har gått lineføring. Det gjør vi såpass sjelden, at jeg tenkte jeg måtte sjekke statusen. Stegforflytninger har han også trent på.

På bildet over trener ikke terrieren på sitt,- nei, han tigger godbiter fra Delko sin eier. Jeg tror det gav gevinst også.

Vi gikk nemlig tur med Delko i går. Hun er helt fantastisk med de små hundene, og lar seg rive med i lek uten å bli så ivrig at hun klubber dem ned. Selv Ferdinand, som gjerne er tilbakeholden i forhold til andre hunder, synes det er artig å være sammen med henne. I går sprang de rundt i skogen og koste seg, og i dag fikk de også løpt litt da våre veier møttes når vi gikk tur.

Her finner de tydeligvis noe spennende i gresset.

Jeg synes det er lite tull mellom Solan og Ferdinand. De leker ikke så ofte, og Ferdinand kunne nok godt tenkt seg litt mer action. Solan sitt våpen er stort sett å ignorere, men av og til er ikke det nok. Ferdinand synes av og til det kan være fryktelig morsomt å henge i selen til Solan, og denne gangen hang han nok fast et ti-minutt for lenge og fikk korreks. Det er selvfølgelig bare tilfeldig at det kan bli bilder av sånt, for det er over før det har begynt. At Ferdinand tok tegninga er i alle fall sikkert. Like sikkert som at han kommer til å fortsette med å teste Solan sin tålmodighet også i framtiden.

2009-07-21T17:58:00.005+02:00

Jeg er veldig fornøyd med fargegjengivelsen til det nye kameraet. Spesielt blir Solan sin pelsfarge ytt mer rettferdighet enn det det gamle kameraet gjorde. Rød brindle kalles fargevarianten, og pelsen er faktisk vakkert dyprød med striper av mørk-mørkbrunt og en variant av hvitt. De aller fleste hårståene har alle fargene, mørkt ytterst og hvitt innerst, og derfor endrer utseendet seg hele tiden. Når pelsen er lang, blir han lysere pga at det lyse innerst blir synlig. Fjeset er alltid mørk-mørkbrunt. Noen vil nok insistere på at det er svart, men jeg mener nå det jeg mener. Ikke for det,- for en måneds tid siden traff vi en annen cairn-eier, som mente at Solan var koksgrå... Lurer på hva han ser når vi andre tydelig ser at det er rødt lys! Kanskje han er drosjesjåfør?

Det er sjelden hundene deler teppe eller seng (og dette er da strengt tatt ikke et hundeteppe), men jentene klarte å forevige et slikt øyeblikk i formiddag. Ferdinand vil gjerne være nær, men Solan er ikke like begeistret for konseptet. Og kanskje var det nettopp det at det slett ikke er deres teppe som fikk han til å akseptere minstemanns nærvær denne gangen.

Begge guttene har fått noen økter ute med forstyrrelser. Solan har trent på ruta. Han løper nå inn med god fart fra 7-8 meter, og står til klikk. Fornøyd med det når vi har trent såpass lite på ruta de siste månedene. Apport, fri ved fot med vendinger og holdter går også fint. Stå og dekk under marsj likeså.

Ferdinand fikk trene på sitt, stå og dekk, å følge med kontakt samt å springe til musematte. I tillegg har vi fortsatt med å trene på opplukk og grip. Han er flink gutt!

I dag tok eldstejenta og jeg med oss hundene til byen. De hadde jo allerede vært en god runde i skogen, men byturer er mye mer utfordrende for både hunder og eiere! Vi gikk over brua til byen, og Ferdinand syntes nok det var litt skummelt når trailere og busser suste tett forbi oss. Men han taklet det veldig bra.

Vi satt først en stund på torget. Så gikk vi gjennom byen og satte oss ned i Kirkeparken. Ferdinand reagerte på en og annen hund, men han er heldigvis lett å avlede. Vi har jobbet knallhardt med hundemøter den siste måneden, og nå synes jeg vi begynner å se resultater. Møter vi en bråkete hund, er det allikevel nesten ikke til å unngå at heeleren bjeffer tilbake. Vi får bare fortsette, så får vi håpe at trening sammen med generell modning gjør at han blir mer avslappet i framtiden. Det er jo ikke så ille, men jeg vil ikke at han skal varsle i det hele tatt.

Solan er en klippe, så en bytur er nok slitsom, men ikke noe som vipper han av pinnen. Når han er frisk, eller rett medisinert, kan jeg belaste han med nesten hva som helst uten at han bryr seg nevneverdig. Hadde det ikke vært for pelsstellet som følger med rasen, tror jeg trygt jeg kan si at han ligger veldig nært opptil min drømmehund. Men pelsstellet er et stort minus, og jeg tror nok dessverre dette blir min eneste cairn. Og så har jo Solan en del hyggelige sider som ikke er spesielt rasetypiske, så en ny cairn ville kanskje blitt en liten overraskelse.

Eldstejenta og Ferdinand tok buss hjem fra byen, for minsten var så sliten at han begynte å bli litt seig i bevegelsene. Solan og jeg tok turen over brua hjem. Etter litt mat og en luftings , har begge krøllet seg sammen og virker ikke spesielt lystne på å gjøre noen sprell med det første.

Solan apporterer metall!

2009-07-19T17:52:00.004+02:00

Ja, det gjør han altså. Opptil fem repetisjoner, og med mye hjelp, men dog. Jeg har i mitt stille sinn tenkt at han egentlig godt kan slippe den ekle metallapporten, men så er det også litt artig å få han til å tøye egne grenser. Og gudene skal vite at den gutten sjelden nedverdiger seg til å gjøre noe han ikke synes han får tilstrekkelig betalt for! Vegg og kasse måtte vi bruke for å få han til å sette seg rett (som tidligere fortalt gjør kontakten med metallapporten noe med hans evne til å styre musklene sine...), apporten ble kastet en halv meter, og avlevering ble belønnet med kylling og sprøstekt bacon. Nyrene hans tåler nok ikke så mange slike treningsøkter...

Ferdinand viser også litt tilbakeholdenhet i forhold til å bære metall i forhold til andre materialer, men ikke i så stor grad som "broren". Han har fått trene både på grip og opplukk av ulike gjentander av ulike materialer de siste dagene, og er ganske flink. Jeg prøver å være litt forsiktig med munnen hans for tiden, for tennene drysser ut,- og er det slik at han tilfeldigvis har noe i munnen idet en tann løsner, er det hyl og skrik og "denne tingen vil jeg ikke ha noe med å gjøre" en stund etterpå. Opplukk og grip anser jeg å være ganske trygt. På grunn av tannfellingen belønner jeg heller ikke med kamplek for tiden. Yndlingsleken ble plutselig litt skummel etter at den medvirket til at en jeksel datt ut.

Begge hundene har trent sitt/ dekk/stå og bli med omvendt lokking, samt rygging. Solan er etterhvert blitt ganske så flink til å rygge ved fot, men faller lett tilbake til gamle synder. Jeg tror rett og slett jeg har vært for "snill" og belønnet han selv om han ikke klarte kriteriene, og derfor har gjort han usikker på hva jeg egentlig ønsker han skal gjøre. Han var nemlig flinkere i vinter, enn det han er i dag. Stakkars prøveklut.

Ferdinand har nå vokst ut av sin første sele. Den nye er ennå for stor, og jeg er ikke sikker på om han noen gang vil fylle den helt. Han tegner til å bli en liten representant for herrene i rasen.

Ellers driver vi med utstrakt miljøtrening for tiden,- på store anleggsmaskiner. De har holdt på med noen arbeider utenfor stuevinduet til og fra i en uke. Litt bjeffing på den skumle grabben til gravemaskina den første dagen, men nå er den helt grei for begge to.

Og den geskjeftige heeleren driver stadig med egenpålagt burlek i tide og utide...

Nytt kamera!

2009-07-17T17:53:00.006+02:00

Det er alltid gøy når man får noe nytt! Enda bedre når det også er noe nyttig. Jeg er såpass realistisk at jeg ikke tror det nye fotoapparatet er så veldig mye bedre enn det gamle (bortsett fra at det virker,- hver gang). Etter å ha sett på min brors kamera i flere-titusen-kroners-klassen, ble jeg litt sugen på et kamera som virkelig har mye å spille på av muligheter og finesser,- samtidig så er nok et hendig kompaktkamera mer riktig for meg og mitt bruk.

De siste dagene har hundene stort sett trent på de samme tingene som tidligere i uka. Videoen viser Ferdinand på klossen. Det fine med video, er at man så lett ser feil både hos hund og fører som man ellers ikke får med seg. Det er derfor et fint treningsredskap. Kanskje jeg skal prøve å vekke regissøren i husets ungdommer med jevne mellomrom, slik at jeg får mulighet til å vurdere ting etterhvert? Tanken er god, men gjennomføringsbiten... Vi får se hva vi kan få til.

For å oppsummere kort de siste dagers trening; Solan har trent på rygging, stegforflytninger, sitt/stå/dekk og bli og triks. Ferdinand har trent på utgangsstilling, lekapport og sitt/stå/dekk og bli. Godbitsøk i gresset har begge fått være med på.

Solan leter forresten stadig etter tegn på at jeg har lagt et spor for tiden. En dag jeg la han i dekk mens jeg ordnet med noe annet (delvis skjult), var han overbevist om at jeg hadde ordnet noe moro og strøk raskt inn i noe buskas på min frikommando. Han kom snart tilbake da han ikke fant noe spor. Han er jo vant med å finne dem ganske raskt. Med fare for å gjenta meg selv: Solan er bare så artig å trene. Han viser tydelig at han har sine egne meninger og ideer samtidig som han stoler på at det er lønnsomt å jobbe for meg. Det er synd vi ikke får vist han fram.

Burleken har begynt å nærme seg det jeg i utgangspunktet var ute etter. I dag har guttene ligget vekselvis i buret og vekslevis trent sitt, stå og dekk med meg. Riktig så utfordrende, men det gikk forholdsvis bra. For Solan var det nok vanskeligst å være i buret, for han anser nok at trening er mye artigere . Ferdinand spør bare om hva han skal gjøre, og så er han såre fornøyd når han får beskjed om at han er superflink.

Nok en fin dag

2009-07-15T21:26:00.003+02:00

Finværet holder seg selv om temperaturen har falt en del. Det er deilig å være ute for både folk og dyr. I tillegg til turene, ble det et par treningsøkter på guttene i går,- og et par har det blitt tid til i dag også.

Det er rart med disse hundene; vi tror at det er vi som trener dem, men det er nok like mye de som trener oss. Det gikk plutselig opp for meg at Ferdinand springer inn i buret sitt hver gang jeg spiser eple. Guttene får nemlig en obligatorisk bit hver når jeg deler opp eplet,-før jeg spiser resten selv. På et eller annet tidspunkt må jeg ha blitt litt øm i sjela når minsten har sittet i buret og sett på meg med forventningsfulle øyne. Det vil si,- han må nok ha overtalt meg til å gi han eple ved flere anledninger, for koblingen bur-eple er klippefast. Mindre eple på meg , mer på hundene som piler inn i burene.

I går satte jeg opp ruta igjen. Det er lenge siden sist, så jeg sendte Solan ut til musematte noen ganger først. Deretter gikk det ganske greit. Apport var han kjempeflink på,- også innsittene. Jeg stoppet etter tre gode repetisjoner. Rygging ved fot blir stadig bedre. Ellers fikk terrieren trene på fri ved fot med holdter temposkifter og vendinger, stå og dekk under marsj. Stå og bli med omvendt lokking, stegforflytninger og opplukk av metall har han også trent. Jeg prøvde en hel apportøvelse med metall (kastet en halv meter foran meg), og han apporterte forsåvidt, men hadde store problemer med innsitten. Han blir så fokusert på den ekle apporten at det nærmest virker som om han har muskelsvinn noen ganger. Aller helst vil han ligge når han holder den.

Kameraet nedverdiger seg til å ta ett og annet brukbart bilde innimellom, og dette bildet av en sovende Ferdinand med siste hjørnemelketanna nede stående rett ut, måtte jeg bare ha med. Jeg antar tanna er ute i morra, og da er det to hjørnetenner igjen...

Minsten har trent mest på stå og bli med omvendt lokking, men også sitt og dekk og bli. Han begynner å bli veldig flink. Å gå ved fot med kontakt, er han som alltid god på. På klossen går han nå helt inntil min venstre side, og i dag tilbød han også frivillig sitt mens han ennå sto på klossen inntil beinet mitt,- Jackpot! Heeleren fikk også bevise at han ikke har glemt hvordan han skal rygge,- selv om det er lenge siden sist.

Ferdinand henter stadig leker han vil jeg skal kaste, og han kommer alltid inn igjen med dem. Det vil si,- dersom han værer godbiter, er han ikke interessert i lekapport. Utgangspunktet for apport er i alle fall tilstede, og jeg skal jobbe litt mer systematisk med delmomentene til en god apportøvelse framover. Vi har ingen hast, men apport er kjekt å kunne i forhold til flere ting,- og dessuten veldig moro

Sommeroppdatering

2009-07-14T13:16:00.004+02:00

Jeg merker at det blir litt vanskelig å få med seg alt når jeg ikke blogger med en eller to dagers mellomrom, og da mister jo bloggen sin egentlige funksjon som erstatning for en treningsblogg på papir... Knallvær og mye uteliv får ta skylda, og hundene trener jo selv om jeg ikke skriver om det.

Solan har fortsatt å trene mye på rygging, kryp og fri ved fot med holdter, vendinger og temposkifter. Stegforflytninger har han også prøvd seg på.

Ferdinand har trent videre på sitt, dekk og stå. Prøver å være nøye på å trene ca like mye på alle sammen, slik at ikke en av dem blir for dominerende. Å følge ved fot med kontakt og klossen har han også trent på,- ja hele innsitten faktisk. Han tok veldig fort det at han skulle sitte ved min venstre side. Jeg hjalp til med target og vegg.

Begge hundene har fått noen runder med å gå pent i bånd. Solan er den som trenger dette absolutt mest. Det er himmelvid forskjell på hvordan han er i treningssituasjon sammenlignet med hvordan han er når han skal gå i bånd. Det er prisen å betale for dårlig prioritering. Jaja, han går helt ok i sele og kommer på innkalling, så da er det ingen krise.

Begge hundene har også trent bli med omvendt lokking. Stå er mest utfordrende for dem begge. Bli er noe jeg skal vektlegge med minsten framover.

I tillegg har begge to fått gå spor. Yngstejenta skulle holde mens jeg gikk sporene, og da klarte Solan å slite seg slik at han gikk sporet som var tiltenkt Ferdinand før jeg rakk å komme inn for å hente han. Det ble både spontanspor og frispor og helt vilt spor i ett det!! Jeg var imidlertid såpass på post at jeg kunne følge han med øynene, og han jobbet systematisk og godt, men litt i raskeste laget. Jeg syntes han hadde nesa litt høyt da han søkte sitt eget spor, men også her jobbet han veldig systematisk og vek ikke fra sporet.

Ferdinand begynte veldig bra, men mistet sporet i noe høy vegetasjon. Han fant imidlertid tilbake, men passerte sporslutt. Dette har jeg lest er vanlig når sporet ligger i medvind. Han fikk da også pannekakehaugen raskt i nesa og innkasserte belønningen med liv og lyst. Jeg konkluderer med at begge hundene er toppmotiverte for å gå spor og ikke trenger synspåvirkning i framtiden. Deilig å kunne gå sporene i fred og ro mens hundene gjør noe helt annet.

Kameraet har takket for seg

2009-07-11T15:29:00.005+02:00

Og slik ble det siste bildet... Selv om fotoapparatet ikke er mer enn et par år gammelt, valgte jeg å bestillle et nytt istedet for å prøve å reparere. Er ganske så sikker på at diagnosen er fukt og støv, og ikke vil dekkes av garantien. Det får bli arkivfoto i bloggen inntil det nye kameraet dumper ned i postkassa.

Velvel; verre ting har skjedd (selv om jeg selvfølgelig synes det er forferdelig irriterende!!!).

Gårdagen var preget av at jeg var ganske så sliten etter ukens vedlikeholdsstunt. Formiddagsturen går mer eller mindre på autopilot, men jeg måtte virkelig slepe meg selv ut for å gi guttene litt mentale utfordringer på ettermiddagen. Ferdinand var først ute, og han trente på sitt, stå og dekk, samt å følge med kontakt. Jeg la inn noen vendinger, og han følger fint også her. Plassen vi trente på i går, ligger rett ved en vei, så det var mange forstyrrelser i form av passerende biler, mennesker og hund. Hunden varslet han på, men ellers var han tilsynelatende upåvirket.

Solan startet sin økt med en serie vellykkede apporter. Vi måtte pirke litt på innsittene, men ellers gikk det veldig bra. Så ble det som vanlig litt fri ved fot med holdter, dekk og stå under marsj og innkalling fra dekk. Som vanlig, var han veldig flink.

Jeg tråkket opp et spor til minsten etter at Solan hadde trent. Nå har jeg lært at det heter spontanspor, og dette fulgte han fint nesten fram til belønningen. Da begynte han å tulle noe veldig, og jeg måtte nærmest peke på haugen med godsaker for at han skulle oppdage den. Jeg tror at han mistet sporet fordi det gikk over grus et stykke (veldig smart gjort av sporlegger...), for han fortsatte der jeg hadde gått for å fjerne meg fra sporet. Den delen han fulgte sporet, er jeg imidlertid veldig fornøyd med. Han er et naturtalent.

Vedlikehold av både det ene og andre

2009-07-09T21:09:00.004+02:00

Jeg tror knapt Solan har sluppet yngstejenta med blikket når vi har gått tur etter at jeg var borte noen dager. På de aller fleste bildene jeg tar, er blikket vendt oppover og til siden...

I går tok jeg meg selv i nakken og startet på et arbeid jeg etter alle planer og forsett skulle ha gjort innen utgangen av mai -08,-å rengjøre og olje verandaene. Først måtte jeg bruke urimelig mye penger på utstyr og remedier (summen tilsvarer vel to gode hundeseler, eventuelt en hel haug med hundeleker og treningsgodis), og deretter var det å skrubbe løs. Først en veranda,- og så enda en. I dag oljet jeg den ene på morgenen og den andre på kvelden. Men det fikk holde med ett tjukt strøk,- da var boksen tom. Riktig så bra ble det, og jeg klapper meg selv på skuldra for avtjent plikt. Grunnet timesvis med skrubbing, ble det bare øving på dekk og lekapport i går.

Ferdinand feller tenner så det spruter om dagen. Bildet som er tatt i går viser at han har litt vanskelig for å få plassert leppa over fire hjørnetenner i underkjeven. Han er dessuten ganske hoven, og det lukter så ille av munnen hans at det er en pine når han åpner den. I dag falt heldigvis en av hjørnetennene ut. Jeg har vært litt bekymret for at de ikke skulle gjøre det, for Solan måtte trekke alle sine. Jeg mener å huske at taksten hos veterinæren økte mellom første og andre tann som måtte trekkes, for tredje tann og oppover var det en fast pris. Så nå teller vi baklengs, og håper vi slipper unna med å trekke ingen tenner. Min forsikring dekker nemlig ikke fjerning av melketenner.

I dag ble det litt trening på guttene mellom verandajobbingen. Solan har trent mye rygging ved fot, og vi kommer et stykke. Jeg må være superkonsentrert og klikke til rett tid, så går det framover. Her skjer ting fort,- ja av og til altfor fort... Stegforflytninger, fri ved fot med holdter, dekk under marsj og stå under marsj, samt avstandskommando på sitt og dekk trente vi ute. Solan er så artig å jobbe med. Han velger trening framfor passerende hunder og katter, så jeg tror han synes at jeg er artig å jobbe med også.

De tre dagene jeg ikke ga Solan Imurel ble han bare verre og verre. Han bevegde seg dårlig, selv om han klarte å henge med på turene. Han var tydelig plaget og hadde nok godt med smerter, for han knurret både til meg og eldstejenta i situasjoner der han trodde vi skulle berøre han. Ferdinand har også fått gjennomgå. Jeg besluttet derfor i går å avslutte forsøket, og ga han en dose med det samme. I dag er han en helt annen hund som løper lykkelig avgårde, gjerne vil bli klødd både her og der,- og i det hele tatt. Veterinæren er på ferie, så jeg får snakke med henne når hun er tilbake. Ingen hast. Vi er enige om at det viktigste er at Solan har det så bra som han bare kan.

Minsten får fremdeles lift deler av skogsturen, slik at muskel-skjelett-apparat ikke skal bli overbelastet. Veska han en gang satt i, er ikke stor nok til å romme nesten fire kilo heeler, så da må han bæres på armen.

Ferdinand fikk trent litt på sitt, dekk og stå, samt klossen. Jeg har belønnet at han beveger bakparten begge veier så langt, men nå skal han bare komme inntil beina mine på venstre side. Det virker som om han skjønner poenget, men vegrer litt for å komme helt inntil. Når det gjelder sitt, dekk og stå, prøver jeg å øve på så mange slags underlag som mulig. I dag : asfalt, tregulv, grus og gress. Selv om dekk'en er helt ny, tar jeg den med meg ut,- og det virker som det går bra. Ute har han også fulgt på min venstreside med kontakt. Vi nærmer oss en fri ved fot etterhvert. Ferdinand blir lett veldig gira når vi trener, og det er en hårfin balansegang for å holde han akkurat der han yter og kan strekke seg litt,- uten at han tipper over i frustrasjon. Vi blir stadig bedre kjent med hverandre.

Jada, vi er her!

2009-07-07T17:25:00.005+02:00

Se hva jeg kan! Ferdinand har blitt så flink til å balansere på stokker og rør, hoppe fra stein til stein i elva og finne veier i gjenvokste kratt. Det virker også som om han er mektig stolt over sine ferdigheter, for når jeg en dag har hjulpet han med å vise vei, springer han neste gang vi er på samme stedet i forveien for å springe først. Artig type!

Det går litt i rykk og napp med blogginga. Det er jo gjerne litt annet å henge fingrene i når det er snøfritt ute. Iløpet av den siste uka har jeg hatt på meg både ullundertøy og vanter, så noen varme kan vi ikke skryte av. Nei, skal en holde seg varm, får en værsågod holde seg i aktivitet!

Lørdag var første helt treningsfrie dag på lenge. Det virket som om guttene syntes det var helt greit. Solan kan nok klare seg mange dager uten trening, han, men den minste tateren finner gjerne på egne aktiviteter etter for lang pause. Og da synes jeg det er greiest å peile energien hans inn på noe fornuftig før han blir for kreativ.

Ferdinand har fått trene på sitt dekk og stå. Nå får han til dekk ganske greit ved hjelp av fingertarget. Dette var en hard nøtt å knekke! Dessuten jobber vi med utgangsstilling med targetstick og kloss. Vi har ennå ikke kjedet noe her. Å gripe gjenstand begynner han å bli veldig flink til, å holde (uten å tygge) er en annen sak. Lekapport har vi drevet mye med. Også her har vi brukt ulike gjenstander. Burlek er blitt en av yndlingsbeskjeftigelesene til lille Ferdinand, og lurer vi på hvor han er, kan vi være ganske så sikre på at han sitter i buret sitt med øyne tent som lys.

Solan har trent på å holde metall, løpe ut til musematte og sitte, stå fra sitt, rygging i front og ved fot og fri ved fot med holdter og dekk fra holdt. Jeg er nok litt mer målrettet med treningen av Ferdinand for tiden merker jeg, så Solan får som oftest trene på noe han egentlig kan ganske godt. På den annen side har han ikke vondt av å prøve og gjøre det han allerede kan ennå bedre. Solan har vært et par dager uten Imurel, og han er litt stivere i bevegelsene og dessuten lettere irritabel. Han henger imidlertid med på turene, så da får vi håpe han kanskje henter seg litt inn etterhvert.

På bildet er Ferdinand veldig tørst, men det er så langt ned til vannet. Jeg tror ikke han fikk seg noe å drikke akkurat her, tross iherdig innsats.

Vi har begynt å gå opp litt spor til guttene, og her er Ferdinand helt konge. Han følger sporene med den største selvfølgelighet, og jeg er selvsagt både imponert og nyfrelst; Intet mindre enn tre sporbøker ble hentet fra biblioteket i dag. Solan er ikke riktig så flink, men han synes også at det er gøy. Så dette blir det mer av framover.

Gøy med noe nytt!

2009-07-03T15:00:00.004+02:00

I ren vanvare har jeg ved noen anledninger kommet til å ta små videosnutter av hundene når vi har vært på tur. Så tenkte jeg at jeg skulle sjekke hvordan det ville se ut i bloggen. Gøy med levende bilder! Yngstejenta fikk æren av å ta første filmsnutt som viser to gutter som koser seg med gresspising. Fargegjengivelsen er jeg slett ikke fornøyd med,- men, men.

Hosten til Ferdinand ble borte, så vi tok han med på en vanlig tur i morges. Da dreier det seg mest sannsynlig ikke om et virus tenker jeg, og intet kan glede meg mer!

Begge hundene fikk trene litt i går. Solan fikk holde ulike gjenstander,- også metallapport. Han trente også rygging og stå.,- samt å løpe ut til musematte. Som avtalt med veterinær, kuttet jeg ut den ene immunosuppressiven til Solan på tirsdag. I går ble det mer og mer tydelig at han fikk problemer med å bevege seg, og ved ett tilfelle ga beina etter og han falt. Jeg valgte å gi han medisiner, og etter et par timer virket det som om de hadde gjort sin nytte. Jeg føler meg allikevel ikke helt sikker på at det var manglende immundemping som var utslagsgivende, så jeg skal prøve å ikke gi han det medisinen en gang til. Bare for å være på den sikre siden.

Ferdinand fikk trene på dekk, og fikk til tre stykker med hjelp (lokking,- i nødens stund spiser fanden fluer...) Han trente også på stå,- også mens han fulgte meg i front. Dessuten fikk han gripe etter gjenstand. Metallapporten var den som lå lettest til hende. Han jobbet godt og konsentrert uten å jage seg for mye opp, men bjeffet et par ganger idet jeg avsluttet med Solan og var på vei inn på kjøkkenet,- som er Ferdinand sin treningsplass. Jeg snudde i døra og gikk ikke inn før han var stille.

Ferdinand begynner nå å bli mer selvstendig, og trenger ikke være i samme rom som meg hele tiden. Ikke i samme etasje en gang! Når jeg går ut av huset mens noen andre er hjemme, hender det han bjeffer, men også dette er avtagende. Som et resultat av dette, går det også framover med hjemme-alenetreninga, og jeg kan gå til butikken uten at det er noe problem. Hurra!

Tilbake i gammelt gjenge

2009-07-02T13:43:00.004+02:00

Yngstejenta har fortsatt den gode trenden med å følge oss på formiddagsturen. Det er tydelig at Solan har vært alene med jentene noen dager, for han henvender seg nesten oftere til henne enn til meg når vi er ute og går.

Etter noen dager lenger sør, legger jeg godt merke til hvor karrig naturen rundt oss er. Samtidig er det jo de bratte fjellene, havet og sparsom vegetasjon som gir byen og området sjarm. Temperaturene er fremdeles påvirket av nordøstlig vind, og holder seg mellom 10 og 15 grader. Knapt nok shorts-vær, men deilig å være ute allikevel.

Begge hundene spiser mye gress. Dette er nytt for Solan sin del, men de tar neppe skade av det. Solan har ikke trent noe særlig mens vi var bortreist, men han fikk prøve seg litt i går. To økter inne der han rygget i front og ved fot. Klossen, stå fra sitt og innsitter.

Ferdinand trente på klossen, stå og dekk. Dekk har jeg virkelig begynt å grue meg til fordi jeg synes det er liten framgang. Jeg fortsetter å klikke for at han legger seg, og håper på at han en vakker dag tilbyr atferden frivillig. Ikke for det,- han er faktisk nesten nede i liggende posisjon før han nærmest tvangsmessig hever front eller bak. Dessuten har vi begynt så smått med en mer grundig innlæring av utgangsposisjon ved hjelp av target. Det går så det suser. Mest av alt er jeg fornøyd med at Ferdinand har skjønt at bjeffing ikke hører hjemme i treningssituasjon,- heller...

Vi tok pause fra turistene i går, og la ettermiddagsturen til myra ved stadion. Jeg gikk opp et par ruter som guttene fikk søke i. Solan søker gjerne litt utenfor, men henter seg inn. Ferdinand holder seg til det opptråkkede feltet. Jeg har oppdaget at Ferdinand ofte blir for ivrig når han skal følge et spor og virrer de første metrene før han henter seg inn igjen. Deretter følger han sporet fint og uten å nøle. Jeg kan for lite om sporarbeid til å vite hvordan jeg skal løse dette, så jeg får vel bare føle meg fram litt.

Det ligger an til lite aktivitet i dagene framover fordi Ferdinand er blitt forkjølt og har begynt å hoste ganske mye. Mest av alt er jeg redd for hvordan det vil påvirke helsen til Solan som er både uvaksinert og har nedsatt immunforsvar. Jeg krysser fingrene, og så får vi bare ta det som det kommer.

Langhelg på Hamarøy

2009-06-30T18:13:00.007+02:00

Vi er så heldige å ha familiehytte på Hamarøy i Nordland. Det er virkelig blant de vakreste stedene på jord, bare så synd det er veldig kronglete å komme seg dit når man må basere seg på offentlig kommunikasjon. Denne gangen tok jeg med meg Ferdinand på fly og hurtigbåt. Det gikk veldig greit, men vi måtte vente lenge i Bodø begge reisedagene. Heldigvis var været bra, så vi kunne kose oss i byens parker mens vi ventet.

Buvåg, der min mor kommer fra, var en gang et aktivt fiskesamfunn, men nå bor det ikke mange sjelene der. I feriene er det imidlertid folk i de fleste husene. Det lille hvitmalte huset på bildet har fungert først som butikk og siden som posthus fram til midten av 70-tallet. Jeg kan faktisk huske det. Etter å ha stått tomt i flere år, har et ektepar flere ganger de siste årene hatt kafe der under Hamsundagene. Det er en stor suksess.

Jenta i veikanten, er min niese på snart to år. Både mine foreldre, mine brødre med henholdsvis ett og to barn var på hytta samtidig med oss. Mine jenter var hjemme sammen med Solan. Solan er for stor til å reise i kabinen, så da tar jeg han ikke med for noen få dager. Det er ikke til å komme ifra at det er en påkjenning for han å reise i lasterommet,- selv om han tilsynelatende takler det fint.

Det er mye spennende å finne i fjæra på Hamarøy. Dessverre var det mye "vel"duftende skjell og kråkeboller overalt som Ferdinand ville spise, så det var ganske slitsomt å følge med han hele tiden.

Ferdinand var forøvrig en drøm å ha med seg både på reisen og på besøk hos, for han, fremmede mennesker. Men noe særlig med søvn ble det ikke tid til for en nysgjerrig valp på eventyr. Innimellom la jeg han i fanget, for da sovner han som regel momentant. I reiseveska og buret sovner han også.

I går hadde vi hele ni timer å slå ihjel i Bodø. Da hadde vi avtalt å møte Crille, en heeler fra samme oppdrett som Ferdinand. Han bor på Rognan, men eieren syntes det var helt greit å kjøre tilsammen 20 mil for å treffe oss. Crille har nettopp vunnet stort på utstilling i Bodø, og det var velfortjent. Jeg liker at heeleren er mørk, så da er det kanskje ikke så rart at jeg synes Crille er spesielt pen. Kroppen er muskuløs, og han beveger seg veldig fint.

Dessuten er han flink til å leke med små heelervalper han "tilfeldigvis" møter i parken. Guttene storkoste seg med hverandre, og fikk en liten pause da vi tok dem med på utekafe. Ferdinand var helt utslitt etter reise og parklek, og sov stort sett på gressplenen utenfor flyplassen de siste timene før vi fløy hjem.

Solan var så glad da vi kom hjem, at jeg vurderer å reise oftere. Han er nemlig ikke ødsel med sine gledesytringer til vanlig. Men han har hatt det fint hjemme med lange turer og mange godbiter.

I dag har det blitt tur til Lavvuen i finværet. Treningen disse dagene har stort sett vært kjente ting som sitt, sitt og bli, stå, godbitsøk og innkalling. Jeg har begynt å klikke for at Ferdinand står på to. Det er jo artig, om ikke spesielt nyttig...

Hurra, hurra, Solan er tre år i dag!

2009-06-24T19:34:00.004+02:00

Fint vær, og ny yndlingsgodis med på tur. Bedre kan vel ikke en hund ha det?

Ferdinand er fire måneder gammel i dag, og fikk smake på dette fantastisk gode

som yngstejenta var raus med å dele ut på morgenturen i dag.

Solan krevde å få en forsyning midt ute i elva også. Buksa ble våt, men bursdagsbarnet fikk nok en ekstra godbit,- selv om ikke alle fire labber var på bakken. Her skeier vi virkelig ut!

Det er travle dager, så blogging faller litt ned på prioriteringslista. Vi kommer sterkere tilbake.

Vi trener og vi trener

2009-06-22T13:51:00.005+02:00

Turene går for det meste til Skytebanen om dagen. Det er mange veier å komme seg dit på, så vi varierer litt. Tilbake finner vi en eller annen rute gjennom skogen. Dagens spenning knytter seg stort sett til hvorvidt man kommer seg tørrskodd over elvene. Nå er det stort sett tørt vær, og da er jo elvene moderate også. Solan kommer seg lett over elvene, men Ferdinand må ha hjelp over de dypeste. Han ruver jo ikke akkurat i landskapet.

I går ble det trening både ute og inne for hundene. Solan fikk jobbe med innsittene og rygge i front og ved fot. I front er han veldig flink, og det er tydelig at han liker denne øvelsen. Ved fot har vi dessverre mye å jobbe med fremdeles. Ute fikk han apportere treapport. Jeg startet som vanlig med å la han holde apport i utgangsstilling, før jeg kjørte hele øvelsen. Han gjorde en bra figur,- spesielt med tanke på at det passerte både mennesker og hunder noen meter fra oss. I fri ved fot konsentrerte vi oss om vendingene. Her er han veldig flink.

Sitt og stå har vært hovedfokus for Ferdinand disse dagene. I tillegg har han trent på dekk og rygging. Jeg liker veldig godt utførelsen av "stå", så den skal vi bevare slik den er,- stram og med et aktivt uttrykk. Når vi tok øvelsene med ut til en ny treningsarena med flere forstyrrelser, var det tydelig at det eneste som er tilstrekkelig generalisert for Ferdinand er kommandoen "takk". Det skulle imidlertid ikke mange repetisjoner til før både sitt, sitt og bli samt stå gikk greit på det nye stedet. I dag jobbet han også veldig fint selv om kjeftesmella (sure-)Dennis gikk forbi. Ferdinand er generelt veldig treningsvillig uansett hva som rører seg rundt han, og det lover jo godt for framtiden.

I dag er det siste kurskveld på valpekurset, og vi skal til byen. Heldigvis er det deilig vær, så det blir nok en trivelig avslutning.

Klubb og trimming

2009-06-20T15:14:00.010+02:00

Torsdag ble det LP-trening på klubben for Ferdinand. Kontakt, fot med kontakt, sitt og stå var det vi øvde på. Nå følger Ferdinand fint også når jeg vender. Dessuten lekte vi litt. Ferdinand er interessert i selve leken; altså det å dra i en ende mens jeg kjemper imot i den andre. Når jeg slipper leken, er den ikke så interessant lenger. På klubben er det foreløpig mat som teller som belønning, men vi har noen lekeøkter også. Torsdag var det strålende vær, og de aller fleste valgte nok grillen framfor LP-trening. Tror ikke vi var mer enn fire-fem stykker tilstede.

Gårdagen var hektisk fra morgen til kveld. Etter morgenturen, tok jeg med meg Ferdinand til byen. Han har nå skjønt at en busstur gjerne etterfølges av noe spennende, så da er det lurest å legge seg ned for å sove så snart vi har funnet et sete, slik at han er mest mulig uthvilt når vi kommer fram. Smart hund! Noen husker kanskje at vi dumpet inn i innspillingen av et barne-TV program i byen en tid tilbake? Så også i går. Denne gangen hadde Finn-Arve kledd seg ut som flue? med et ekstra sett ben dinglende fra magen, nettingskåler over øynene, følehorn og vinger. Helt normalt syntes heeleren,- jeg holdt på å le meg ihjel.

Den siste tiden har vi lagt ettermiddagsturen til Fjellheisen. Der er det alltid mange turister, så det er god trening for hundene. Turistene plystrer og lager smattelyder for å få Ferdinand sin oppmerksomhet, men han snur ikke på hodet engang. Litt høy på pæra, kanskje?

Dekk og stå var de eneste øvelsene minsten fikk trene på i går, mens Solan fikk rygge ved fot, stegforflytninger og holde metall. Jeg var sant å si litt uinspirert i går, og da er det greit å avslutte mens leken er god.

I dag har jeg endelig fått nappet av Solan fjonet som ble værende igjen etter nedstrippinga i april. På bildet ser det mest ut som han har solgt smør uten å få betaling! Jeg tror at Solan, som jeg, ønsker at det fantes glatthårs-cairn... Hodet fikk også en grundig pels-opprydding, og han ble bare såå fin. De grå hårpistrene som sto igjen etter strippinga ga han et shabby uttrykk, men nå er det like før dekkpelsen bryter igjennom underulla. Jeg gleder meg!

I dag har Solan fått trene på stegforflytninger, rygging og klossen. Ferdinand har trent på dekk. Han har ennå ikke gjentatt bedriften fra tidligere i uka, men han er på vei. Sitt og bli med omvendt lokking, klossen, og så har jeg lagt kommando på stå. I dag forlot jeg rommet hver gang han begynte å bjeffe, og det var tydelig at han forsto tegninga. Han vil jo så gjerne trene!

Vi avsluttet dagens trening med godbitspor ute. Til tross for at de så på at jeg la sporet, virret Solan veldig. Ferdinand var langt mer konsentrert og klarte å følge sporet fra start til slutt. Nå satser vi på trøtte hunder i kveld, for ansvarshavende er i allefall trøtt!

Klikkerfri

2009-06-18T14:18:00.004+02:00

Som overskriften antyder, var det ingen spesifikk lydighetstrening i går. På den annen side anser jeg det meste hundene er med på som trening.

Yngstejenta har vært med på alle morgen-/formiddagsturene denne uka, så snart blir hun vel like sprek som meg.

I dag ble vi inspirert av en strålende sol, og gikk helt til Dalheim. Selv om minsten bæres en del av veien, blir også han ekstra sliten av en slik tur med mange nye lukter og spennende møter.

Jeg snakket med veterinær om Solan i går, og nå skal vi prøve å fjerne ett av immunosuppressivene han får. Men først må han bli stabil igjen. Det blir spennende å se hvordan det går. Kanskje har han rett og slett dels fått medisiner han ikke har hatt nytte av i over ett år. Jeg trøster meg med at det er gjort i beste mening.

Vi håper sola har tenkt å være her noen dager denne gangen!

Dekk,- endelig!

2009-06-16T18:22:00.005+02:00

I går fikk ikke Solan være med på den lengste turen på formiddagen fordi han fremdeles haltet. Ferdinand fikk derfor aleinetur i skogen, mens terrieren nøt lyden av piskende regn mot ruta fra godstolens varme. I dag fikk imidlertid begge være med ut i skogen, og da la jeg merke til at Solan jukser vekselvis med alle bein. Så det er nok bare litt medisinjustering som skal til før han blir sitt gamle jeg igjen. Eller så kan det jo tenkes at han hadde vondt, men at det nå er over,- og at han trenger å få justert medisineringen. Om bare dyr kunne snakke! Det er i alle fall sikkert at han ikke hadde vondt av en dag i drømmeland. Den gutten kan virkelig slappe av! Litt wrestling i Bia'en var dagens trim.

Dekk har vært hovedfokus for minsten de siste dagene,- og nå har han fått to jackpot for dekk. Brukte musematte for å få han til å bevege labbene framover mens han satt, og belønnet strategisk lavt foran han. Dekkposisjonen fikk han til mens han mottok belønning. Hurtighet i utførelsen er foreløpig ikke et tema. Deilig å ha dette i boks. Fint å ha en prøveklut for metoden også; Solan dekket med en gang han fikk musematta lagt foran seg mens han satt, for de vet jo begge at de får klikk for begge framlabber på musematte. Klossen har Ferdinand også øvd mer på. Her er han stjerneflink. De små baklabbene beveger seg som trommestikker mens framlabbene er fikserte på klossen.

Solan har fått plukke opp og holde metall til "takk", jeg har lagt kommando på rygging. Jeg har ikke vært sikker på om jeg skulle legge kommando på ryggingen, men har kommet fram til at det kan være praktisk. Han har også vært på klossen,- og har trent på stegforflytninger. Flink gutt!

I går la jeg merke til at ørene til Ferdinand har lagt seg nesten helt ned. Jeg har jo hørt at mye kan skje med ørene under tannfelling, men var ikke helt forberedt på dette. Han ser jo nesten litt trist ut. Det vil si,-når man av ulike grunner ikke ser halen som pisker ustanselig fra side til side...

Utstillingsbesøk

2009-06-14T16:00:00.004+02:00

Ferdinand holdt seg klokelig på rett side av sperrebåndene til ringene i går. Han ser litt skeptisk ut.

I går var det nok en gang tid for den årlige utstillingen til Tromsø Hundeklubb. Jeg sto tidlig opp og gikk tur med Solan. Han synes nok det er godt å gå tur uten Ferdinand en gang iblant. Eldstejenta, Ferdinand og jeg dro deretter avgårde til klubben, mens terrieren fikk krølle seg sammen i stolen.

Den eneste heeleren som stilte, var Ellie, som vi har møtt flere ganger på agilitytreningene. Hun fikk det som var mulig å få av premiering, og ble plassert som nummer fire i gruppen. Tror det er første gang en heeler er plassert i gruppen her i Tromsø. Dommeren tok til og med bilde av hunden mens skriveren gjorde seg ferdig, så hun gjorde utvilsomt inntrykk. Ellie med eier konkurrerte også i agility.

Betty kom også for å se på utstillingen, og hilste blidt på Ferdinand. Det er litt moro å kunne sammenligne de ulike heelerene man treffer etterhvert. Hittil har jo sammenligningene stort sett vært basert på bilder.

Det var litt både og å være på utstilling, men stort sett syntes Ferdinand det var greit. Han sov litt på fanget, og la seg ned og gnagde på en pinne mellom slagene. Dagens LP-øyeblikk var da den eneste hunden som stilte i elite-klassen apporterte en kjegle da den skulle hente en av tre apportbukker. Etter avlevering brøt det ut en kjempeapplaus, og selv dommeren lo. Poeng ble det imidlertid smått med.

Dekk har vi trent endel på. Ferdinand insisterer på at framlabbene skal være der de er når han sitter, og strekker halsen så laangt han bare klarer for å kunne berøre target. Jeg ser for meg at vi kommer til å ende med en dekk der framlabbene ligger under kroppen istedet for pekende framover, men har en ide om at jeg kanskje skal bruke musematte for å nå målet istedet. Aldri hadde jeg vel trodd at dekk skulle kunne by på slike utfordringer! Fortsettelse følger...

Ellers har Ferdinand trent litt på shapingoppgaven å stå med alle labber i et lokk. Hunden har vokst, men ikke lokket,- så det var ikke helt enkelt til å begynne med. Klossen begynner han å få dreisen på. Ute har vi trent på sitt og på å følge med kontakt. Og så begynner rakkeren å bli en mester til å leke. Nå må vi bare få det generalisert til flere miljøer.

På slutten av turen i dag, la jeg merke til at Solan halter på høyre framlabb. Jeg undersøkte det jeg kan undersøke, og fant ikke noen åpenbar grunn til smerter. For sikkerhets skyld gjorde jeg ettermiddagsturen veldig kort, så får jeg vurdere hvordan det blir i morgen.

De siste dagene har gutten fått trene på kryp, stegforflytninger, rygging, klossen og ulike triks. Dessuten har jeg gredd grundig igjennom pelsen til begge, klipt klør og trimmet labbene til Solan.

Tannløst glis

2009-06-12T20:08:00.002+02:00

Jeg glemte å nevne at den søtlige valpeånden er erstattet med en helt ubeskrivelig illeluktende variant. Kanskje plages han av det selv, for han klarte å spise hull på en helt nyinnkjøpt tannkremtube i dag...

Tannfelling og vernesko

2009-06-12T15:04:00.005+02:00

Valpelivet har så mange gleder: Ferdinand hadde ikke vært mange timene i hus før jeg innså at vernesko var et "must". Et par gamle ullfilttøfler fikk duge, og jeg går ikke mange skrittene (ustraffet) innendørs uten dem på føttene! Jeg aner ikke hvor mange deilige dotter med ull som har passert gjennom den lille skrotten,- og det verste er at dess mer han får tak i, jo mer fristende blir de jo. Jeg gjør noen spede forsøk på å legge hårene tett inntil iblant, men virkningen er moderat til ikke-eksisterende. Selv om de er fantastiske disse tøflene, så fall ikke for fristelsen å tro at Ferdinand ikke vet hva som er best å bite i dersom tøflene er av!

Det vil si: tøflene kan gjøre nytten de også. Spesielt når de fremdeles er litt lunkne og angende av en mild duft av fotsvette.

Men nå er ting altså i ferd med å endre seg; Ferdinand har mistet to små tenner. Kanskje skriver han brev til Terje Tannfe slik yngstejenta gjorde da hun uforvarende hade svelget en tann sammen med en karamell,- for tennene er selfølgelig ikke å se. En klok liten jente kom dessuten med det smarte tipset en gang om ikke å fylle vann i glasset som tanna skulle ligge i,- for da kunne man være så heldig å få sedler... Ja,- morgendagen vil vise hvordan Ferdinand har tenkt ut det hele. Jeg setter en knapp på at han (som vanlig) ikke har tenkt ut noe som helst, og lever logrende glad og lykkelig videre.

Nå, når han mister tenner og alt, skulle man kanskje tro at han er i ferd med å bli stor. Men Ferdinand må fremdelse sutte på denne ullgenseren for å kunne falle i søvn. Han er og blir en baby!

I dag fikk vi selskap av yngstejenta på formiddagsturen. Koselig! De videregående skolene har nemlig bare tulledager etter at mai er passert. Rene fridager er blant disse tulledagene, og da passer det godt å være med på tur.

I går var en travel dag, og hundene fikk bare litt trening innendørs. Stegforflytninger, kryp og sitt på Solan. Sitt og shaping av dekk på minsten. Begge fikk springe til musematte.

Klubb-liv

2009-06-10T20:41:00.005+02:00

Jeg må bare innrømme at jeg synes det er lettere å få artige bilder av Ferdinand. Mens Solan mest går rundt og snuser og markerer litt innimellom, finner heeleren stadig nye interessante ting han må smake på og utforske. Bare det at han gjerne har ting i munnen, løper og leker seg, gjør han til et morsomt motiv,- og en morsom hund. Jeg ser at denne tyggingen på gjenstander kan bli en utfordring når det gjelder apporten, så her må jeg prøve å være flink når vi trener inn de ulike momentene i øvelsen.

Det ble tur til klubben for Ferdinand både i går og i dag. I går var det noen som var og ordnet til utstillinga i helga, men ingen hunder. Jeg så at noen brukshund-folk kom idet vi dro, men da hadde vi allerede vært der en stund og trent på grusbanen og gjort oss mer kjent med området. I dag var vi på agility-treninga. Som vanlig var han litt defensiv i starten, men han tødde opp etterhvert. Spesielt da heelerene Ellie og Ia gjorde sin entre. Det er pussig og artig å se hvordan hunder av samme rase synes å kommunisere enklere med hverandre enn de gjør med andre hunder. Jeg har prøvd å bortforklare det tidligere, men nå er jeg overbevist om at det er noe eget der.

Tre heelere samlet i lille Tromsø; det er da man angrer på at man ikke tok med kamera. Vi får håpe det byr seg flere anledninger. For meg som utenforstående,virker det forøvrig som om agilitymiljøet på klubben er spesielt hyggelig. Det er kanskje i seg selv grunn nok til å holde på med sporten for noen.

Innkalling driver vi stadig med. Solan slikker seg rundt munnen og gjør seg klar for den kommende godbiten, mens Ferdinand har mer enn nok med å forsøke å holde tempoet oppe.

I dag tok minsten en finte på både meg og Solan da han bestemte seg for å balansere på et rør som en gang ledet vannet bort fra bakken,- men som nå ligger på skrå midt i en elv. Minsten får vanligvis lift over elva mens vi "store" balanserer på røret og hopper over på den andre siden. I dag var Ferdinand den eneste som kom tørrskodd over for å si det sånn...

Ellers har det blitt en del trening på begge to. Solan har trent noen økter ute med fri ved fot med temposkifter, vendinger og holdter, ruta, innkalling fra dekk, stå under marsj og apport av tre. I dag var det spesielt morsomt å se at han aktivt rygget for å posisjonere seg i ruta. Flinke, flinke gutten!

Innendørs har vi pirket litt på innsitten, for av og til setter han seg både langt ut og litt skrått.

Ferdinand har trent på å tråkke på musematte, kontakt, fot med kontakt, rygging og sitt på klubben disse dagene. Han får også godbiter på oppstallingsplassen, samtidig som jeg stenger og åpner døra. Jeg må kontakte noen og høre om det er mulig å få satt inn finere gitter i burene, for slik det er nå, vil Ferdinand komme seg ut med letthet dersom han finner det for godt. Vi lekte også litt på klubben før det ble for mye forstyrrelser. Det gikk bedre i dag enn i går, men det er fremdeles mest moro å leke hjemme! Jeg har lagt kommando på sitt. Kanskje på tide. Ellers er vi i ferd med å shape inn en dekk ved hjelp av target-stick og strategisk belønning.

Sløving i sola

2009-06-09T14:11:00.004+02:00

Det har blitt noen fine turer i skogen de siste dagene. Selv om nordøstlig vind sørger for beskjedne temperaturer, gir sola litt ekstra energi. I dag hadde barneskolen aktivitetsdag ute, så vi møtte mange barn og voksne til fots og på sykler i skogen.

Det har ikke blitt så mye lydighetstrening de siste dagene for Solan sin del. Han har vært litt oppe på klossen, og dessuten jobbet videre med stegforflyninger. Stakkaren må av og til få fri fra den ekle metallapporten... Ferdinand har også fått noen økter på klossen,- og så var vi på valpekurs i går ettermiddag.

I dag har vi foreløpig heller ikke gjort så veldig mye. Begge hundene fikk være med på kjøpesenteret en tur, og satt ute sammen med eldstejenta mens jeg var inne og og sendte en pakke. Det kommer stadig folk og hilser på, og det er god trening for dem begge to,- men akk så slitsomt. Regner ikke med å høre noe liv fra noen av dem før sulten river i tarmene deres.

Finaledag

2009-06-07T18:53:00.004+02:00

I dag har alt vært lagt opp til at jeg skulle få anledning til å se mest mulig av finalekampen i French Open. Vi brukte formiddagen på en tur til Lavvoen i Tromsdalen. Vi brukte god tid, og minsten fikk som vanlig transporthjelp på de mest kjedelige etappene. Når vi møter noen, eller noe annet spennende skjer, må han gå selv. I dag traff vi bare Delko av hunder vi kjenner. Begge hundene fikk i tillegg hilse på en golden som plutselig kom brasende ut av skogen. Noen ting er ikke til å unngå, og eieren visste nok at hunden var lite å bekymre seg over i møte med andre hunder. Ellers passerte vi mange hunder uten problemer. Nå er det full aktivitet på skytebanen, så der fikk vi også verdifull vedlikeholdstrening.

Guttene fikk seg en time med søvn etter turen før jeg tok dem ut en og en for tre økter hver på gress. Ferdinand sto inne og bjeffet mens jeg var ute med Solan. Noen få pauser gjorde det mulig å skynde seg inn for å skifte hund. Det eneste som er verre enn at jeg går ut, er at Solan og jeg går ut. Han vil nok bli vant til det etterhvert.

Solan fikk trene på apport. Det gikk helt ok, men han manglet noe intensitet. Å holde metall gikk greit. Å plukke opp metall lot jeg han gjøre en gang for jackpot, for jeg så at det var i overkant av hva han var villig til å utføre for en neve skinke! For første gang prøvde vi ruta på gress. Det gikk ikke bedre enn at jeg lot en liten musematte ligge inne hele tiden. Da hadde han god fart og jobbet fint. Dekk med innkalling var siste øvelse han fikk utføre. Jeg hadde tenkt å "sprite opp" øvelsen litt ved å belønne med pipeleke, men denne gangen virket det mot sin hensikt. Jeg har sett det noen ganger tidligere at superbelønninger av og til kan virke dempende istedet for å øke Solan sin intensitet i utførelsen. Men det kan gå begge veier, så det må jeg nesten bare vurdere fra gang til gang.

Ferdinand fikk løpe ut til musematte, berøre targetstick og håndtarget med snuten. Dette sitter. Han holdt også plastapport og metallapport. Her er han ivrig og biter villig over metallet uten å begynne å sikle slik Solan gjør (hvorfor gjør han egentlig det?). Dessuten fikk han gå fot med kontakt. Jeg vil nesten påstå at Ferdinand er selvlært når det gjelder å gå pent i bånd, gå fot med kontakt og å sette seg når han skal ta på sele før han skal ut,- og sette seg for å ta av selen igjen når vi kommer inn igjen. Makeløs hund!

Federer vant French Open med 3-0 i set over en blid og hyggelig svenske som nok har mange store seire foran seg. Og guttene sov søtt gjennom kampen og klagde slett ikke over en litt sen middag. De er helt fantastiske...

En plass i solen

2009-06-06T19:20:00.002+02:00

Tur til Dalheim

2009-06-06T13:45:00.005+02:00

I dag har vi vært på tur helt inn til Dalheim. En nabo ble med, og hadde med seg engelsk setteren Mira. Hun slapp henne innimellom, og da sprang Solan etter i vill fart. Jeg har ikke sett han springe slik siden han var frisk, og da tennes et lite håp i meg. Ennå får han mye immunosuppressiver i tillegg til Mestinon, så vi får se hvordan han tåler at vi reduserer Prednisolonen igjen først. Noen antistofftest kan uansett ikke tas så lenge han får kortison.

Torsdag kveld var vi på klubben igjen. Vi hilste som vanlig på hestene først, lekte med noen valper som var der, sto og så litt, og trente litt på fot+kontakt, sitt+kontakt og rygging. Ferdinand tror han har "knekt koden" og setter seg ned foran enhver som står med hendene i lomma (hvor godbitene bor...) og ser dem dypt inn i øynene. Jeg var så frekk at jeg lot valpen gå løs utenfor banen i perioder. Han holder seg tett til meg, så de som ikke ønsket at deres hund skulle få hilse på han, kunne lett gå utenom. Og det gjorde de fleste. Jeg har faktisk gitt Solan tillatelse til å hilse på valper som er på klubben før og etter selve treningen, og har ikke merket at det har påvirket hans innsats. I pausene mellom øktene, har jeg imidlertid satt han rett inn, og tatt han rett ut av oppstallingsplassen.

Fredag morgen hadde vi en playdate med Rosso. De minste lekte fint, selv om Ferdinand høres ut som en illsint katt når han bruker lyd under lek. På slutten fikk Solan og Rosso springe litt. Solan er så fin sammen med valper, så de som trenger å møte en snill hanhund i valpetiden er heldige om de får springe litt med terrieren. Han som vanligvis kjennetegnes ved sine brøl under lek, leker stille og veldig forsiktig sammen med de små.

Minsten fikk en sosialiseringstur til veterinæren på formiddagen. Nå veier han tett under tre kilo. Besøket var ellers udramatisk når han først hadde klart å passere en cane corso som satt rett innenfor døra.

I går ble det ikke så mye trening. Solan fikk holde både tre- og metallapport i utgangsstilling, og hadde en serie med vakre stegforflytninger. Inne klarer han til nød å sitte mens han holder metall.

Ferdinand fikk et par økter på klossen. Jeg kan nå stå mens han beveger bakparten samtidig som han står med begge forpoter på klossen. Dessuten fikk han en økt med stå. Begge fikk et godbitsøk inne på kvelden. Nå har også minsten forstått at det er godbiter å finne i flere høyder, og ikke bare på gulvet.

Det skjer stadig noe med Ferdinands ører. Med litt hjelp av tyngdekraften, står de tidvis rett opp. Jeg er allikevel ikke sikker på om det blir det ene eller det andre, men synes at det er fint at man så langt jobber for at både tipp- og stå-ører skal være godkjent for rasen. Jeg skal innrømme at jeg i begynnelsen ønsket meg stå-ører, men nå er jeg slett ikke opptatt av hva resultatet blir lenger.

Det blir en kjempespennende French Open-finale på herresiden i morra. Svensken Söderling har kjempet seg til en finale der han møter Federer. Jeg har heiet fram Söderling på hans side av tablået, men seieren håper jeg at Federer får. På kvinnesiden er det en spennende finale mellom to russere i dag. Her holder jeg en knapp på Safina, selv om Kuznetsova kanskje har litt mer rutine.

Trening og sosialisering

2009-06-04T11:22:00.008+02:00

Endelig har det sluttet å regne så voldsomt. Jeg har et helt ok kamera, men jeg tror nok ikke det tåler allverdens mengder sand og vann. Terskelen er derfor ganske lav for å la det ligge igjen hjemme. Det merkes på vegetasjonen at det har kommet vann i bakken, for plutselig ble alt så grønt. Herlig!

Det har blitt trening på guttene både tirsdag, i går og i dag. På turene trener vi som vanlig på at de skal holde følge med meg og komme på innkalling. Inne har jeg tatt fram klossen, og Ferdinand er ganske stødig på å stå med framlabbene på den. Foreløpig sitter jeg på kne for å få med meg bakbeinsbeveglelser. En rekke feilklikk (jeg blir for sen...) har gjort at minsten ikke helt har knekt koden ennå. Jeg jobber kort-korte økter for å prøve å unngå at han blir så gira at han starter med bjeffinga si. Litt shaping har vi også fått til. Også her sliter vi litt med at jeg er for treg for den kjappe kroppen. Det er vel ikke så rart, når jeg er vant med trege Solan. Nå ser jeg virkelig hvor bedagelig han er til sammenligning.

Ferdinand har fått gode doser med (planlagt) sosialisering. I går var vi i byen på formiddagen. Eldstejenta var med og underholdt valpen mens jeg gjorde noen ærender. Det var mange som hilste på. Blant annet ei som har en søt heeler-tispe som nærmer seg et par år? Hun var den første heeleren jeg så "live" etter at jeg hadde begynt å snuse på rasen. Ferdinand synes det er helt greit å være i byen, men i går oppdaget han ISBJØRNEN. Vi har passert den flerfoldige ganger allerede, men først i går så han den. Skummel type!

Er vi riktig heldige, blir alle de hvite blomstene på bildet over til fine multer når sommeren nærmer seg slutten!

På kvelden tok jeg med med Ferdinand til klubben der det var agility-trening. Vi har fått vært altfor lite på klubben av ulike årsaker, så det var fint å komme dit igjen. Ferdinand er helt fin når det gjelder mennesker, men litt mer tilbakeholden når det gjelder hunder. Han setter seg gjerne mellom noen ben og knurrer eller snapper dersom noen kommer for nært. Men han kan også hive seg med i lek når han er blitt litt varm i trøya. I går var det ei på treninga som ga Ferdinand hvalkjøtt. Det syntes han var så godt at han ville jage bort de andre hundene som kom til. Det var jeg ikke så glad for, så nå blir det ikke godbiter fra fremmede i lignende situasjoner.

Ferdinand trente kontakt, gå fot med kontakt, rygging og tigging på klubben!

I dag har jeg endelig fått tatt en uteøkt med Solan. Han begynte og avsluttet med å holde metallapport i utgangsstilling. Nå vil han gjerne legge seg når han griper apporten. Fire hele apport av treapport gikk strålende. Fri ved fot med vendinger og innkalling fra dekk gikk også bra. Dekkmomentet var prikkfritt i dag! Vi trente også på ruta. Ferdinand sto inne og hylte da vi gikk ut selv om eldstejenta var hjemme, så da jeg oppdaget at musematta var gjenglemt, gikk jeg ikke inn for å hente den. Tiden ble derfor brukt på å shape midten av ruta,- for da jeg prøvde å sende han inn første gang, tok han sikte på en kjegle. Han fant etter litt prøving greit midten og fikk noen repetisjoner på det.

Ferdinand fortsatte litt med klossen og trente litt på sitt og stå. Tror jeg skal sette kommando på disse snart. Dekk må jeg vel sende inn søknad om å få slippe når vi starter i konkurranser...

Brukshund til mange slags bruk

2009-06-02T15:05:00.003+02:00

Kamplek er virkelig anvendelig. Vi er nå så heldige at vi har fått en heeler som deltar med liv og lyst i sko-puss! Eieren av støvlene var ikke så glad for hjelpa, men Ferdinand var iherdig og tilbød sin hjelp gang på gang.

Gårdagen regnet bort. Formiddagsturen i skogen ble en våt affære, og selv Solan syntes visst det var godt med en varm dusj inne som avslutning. Ferdinand fikk også dusje beina og buken litt, bare for treningens skyld, men han fikk ikke bruke sjampo.

Metallapporten ble hentet fram i går også. Begge guttene fikk rygge i front og Ferdinand fikk øve på sitt og stå. Nå går han gjerne fot med kontakt ute og får påskjønnelse for det. Dessuten tilbyr han sitt og kontakt før mat, når han skal ut og når han kommer inn. Veldig greit, for da vil han gjerne både gå ut og gå inn igjen. Solan er en treging gjennom døra.

Begge fikk alene-tur på ettermiddagen. Minsten var så heldig at han fikk gå i øs-pøs-regn til en bensinstasjon der vi fylte luft i dekkene til jentenes sykler.

Heldigvis var det opphold da vi gikk i morges. I formiddag har Ferdinand fått gå pent i bånd. Det blir jo til at han går med kontakt stort sett hele tiden. Han har dessuten øvd på sitt og stå ute. Regnet pøser ned igjen, så videre planer for dagen er usikre

Pinseutfart

2009-05-31T21:34:00.006+02:00

Det meldes om stor trafikk på veiene i pinsen,- og jammen kunne det godt ha vært meldt om det samme for turstiene. Jeg hadde en avtale om å gå tur sammen med ei venninne og hennes wheaten, Hannibal, i dag, og vi gikk først ved elleve-tiden. Vi møtte så utrolig mange mennesker og hunder langs løypa. Bare en gang tidligere har jeg vært ute for lignende. Bra trening for hundene, og bra sosialisering for Ferdinand som fikk passere mange hunder,- og dessuten fikk hilse på veldig mange snille hunder i alle slags størrelser. Vi gikk til lavvoen før vi snudde og gikk hjem.

Vi var ute mer enn to timer. Ferdinand gikk selvfølgelig ikke hele veien, og vi hadde mange stopp for å prate med folk vi traff.

Etter en lang hvil for hundene, fikk Solan trene mer på å holde metallapport i utgangsstilling. Nå griper han godt! Jackpot for to repetisjoner. Det er lenge siden vi har trent på stå fra dekk og sitt, så det gjorde vi med hell. Noen innsitter og fri ved fot.

Denne nydelige ridgebacken som er en uke yngre enn Ferdinand, traff vi i dag. Vi slapp dem slik at de fikk leke, og det gikk veldig bra. Ferdinand bruker mye lyd, men det var tydelig at begge var innforstått med at dette var lek. Flere voksne hunder som vi har hilst på tidligere kom også til etterhvert, og de vi er trygge på slapp vi på myra. De koste seg alle sammen.

Dekk er blitt en hang-up for meg når det gjelder Ferdinand. Jeg har aldri tidligere opplevd at det skulle være et problem å lære inn, men her har jeg fått en utfordring. Vi har prøvd flere metoder, og så langt kan han strekke seg til å gå ned i en slags lav sitt. Kontakt er han rå på uansett hvor vi er, så der har vi et godt grunnlag.

Burlek for begge guttene i dag også. Brukte en trillende ball som forstyrrelse, og det gikk helt fint. De hadde mer lyst på pølse for å være i buret.

Alene-treninga går framover. Jeg kan nå gå ned i kjelleren eller i andre etasje uten at Ferdinand begynner hylekoret. Det er også ok at jeg går ut med søppelet. I dag gikk jeg to ganger saaakte ut til containeren for å "kaste søppel" uten at han reagerte. Dette går veien!

Og så har det utenkelige skjedd at Nadal er ute av French Open. Jeg må innrømme at jeg heiet på svensken Robin Söderling, fordi det tross alt er moro når uventede ting skjer. Enden på visa er at yngstejenta holder meg ansvarlig for at Rafa tapte(!) Det er utrolig hvilke magiske krefter jeg av og til kan bli tillagt...

Oppdatering

2009-05-30T11:58:00.008+02:00

Sjekk hvordan Ferdinand "flyr" over tuene. Det er så mye futt i den lille kroppen. I dag er det bare "gamle" bilder i bloggen. Regn og kraftig vind får ta skylda. Det vil si; på torsdag sluddet det tidvis, og vedovnen ble fyrt opp både torsdag og fredag. Ferdinand måtte selvfølgelig stikke nesa borti ovnen et par ganger til tross for at jeg virkelig gikk inn for å passe på at han ikke skulle få sjansen til det. Et par ganger var nok, og jeg regner med at han har lært leksa si. Stakkars Solan klarte å lage et neseavtrykk på ovnsdøra da han var valp. En gang var nok for han. Begge hundene er varmekjære, og lå foran ovnen så lenge det brant i den.

Av trening har vi disse dagene jobbet mye med apport for Solan sin del. Det går stadig framover, men matallapporten er fremdeles veldig ekkel... Solan har også rygget en del, både i front og ved fot. Det er stadig forbedringer, men jeg er langt fra fornøyd med rygging ved fot, og bruker ennå veggen. Kryp, innsitter og party-tricks går fint. Noen ute-treninger har det ikke blitt grunnet været.

Ferdinand har fortsatt med shapingøvelser, rygging og sitt. Jeg jobber hardt for å avslutte øktene før han blir så intens at han begynner å bjeffe. Dessuten klikker jeg stadig for at han legger seg, men har i tillegg også begynt å forme en dekk fra sitt ved hjelp av fingertarget. Ferdinand legger seg virkelig veldig sjeldent, så hvis vi skal få til noen dekk i overskuelig framtid, må vi gå noen omveier. I tillegg til dette trener han på å gripe etter apport, gå pent i bånd, være alene, kontakt osv. Dralek begynner han virkelig å få bra teknikk på.

Begge hundene har dessuten trent på omvendt lokking og burlek.

Nå er vi allerede kommet til den 7. spilledagen i French Open. Jeg har lurt på hvordan jeg skulle kombinere det å ha valp med min store tennis-interesse. Både denne turneringen og Wimbledon vil gå av stabelen mens valpen ennå er liten og krever sitt. Men så har jeg oppdaget at Ferdinand legger seg til for å sove i timesvis dersom jeg tar han i fanget etter litt aktivitet, så dette knepet (mis-?)bruker jeg når det en og annen dag er en kamp jeg virkelig bare må se... Jeg skal innrømme at det kan være vanskelig å sitte i ro og ikke komme med utrop når kampene virkelig blir spennende. Og noen kamper må jeg bare finne meg i å gå glipp av

Ny bytur

2009-05-27T17:49:00.002+02:00

Bia-bed'en har blitt fast "sloss"-arena. Det slutter aldri å fascinere meg hvordan voksne hunder leker med valper. Det kan se stygt ut, men de er i virkeligheten veldig forsiktige, og trekker seg tilbake ved det minste pip fra valpen.

I dag traff vi Kjersti og Timmy i Lysløypa. De slo følge med oss. Alle hundene sprang løse, og i dag var det Timmy som var Ferdinands helt. Hunden med heltestatus kunne ikke brydd seg mindre...

I formiddag tok yngstejenta og jeg en tur til byen med Ferdinand. Det er greit å dra når det er godt vær, siden Ferdinand fryser så lett når han blir våt. Haleføringen til valpen var litt laber de første 50 metrene. Så satte vi oss noen minutter på en benk i gågata, og etter det var alt kult. En liten fjær han kom over i Kirkeparken, var veldig spennende der den blafret i vinden.

Etter en liten jakt, var fjæren i havn.

Litt miljøtrening utover det vanlige fikk gutten da vi havnet midt i innspillingen av barne-TV-programmet "Ugler i mosen". Det er ikke hver dag man treffer en mann iført reinsdyrhorn og nebb eller med løvemanke og marihønehorn! Helt normalt syntes Ferdinand.

Eldstejenta og Ferdinand ble med på ettermiddagsturen til Fjellheisen. Vel hjemme fikk Ferdinand en økt med target-stick. Det ser ut som jeg blir nødt til å benytte denne ved innlæring av dekk. Så fikk han gripe etter metallapporten.

Solan fikk holde treapport og metallapport i utgangsstilling. Han fikk også rygge i front og ved fri ved fot. Nå begynner det å ligne noe!

Regnværsdager

2009-05-26T18:28:00.004+02:00

Alle bildene ble tatt i går, da det tidvis har regnet såpass kraftig at jeg ikke tok med kamera på tur i dag. I dag gikk vi for første gang på måneder opp mot Fjellheisen. Fint å gå noen nye plasser, men det var ganske så gjørmete i skogbunnen, så det blir noen dager til neste gang. Hundene trives med miljøbytte. Selv om vi ikke går helt de samme stedene, er de godt kjent i det skogsområdet vi vanligvis går i.

I går fikk Solan en økt ute med innkalling fra dekk, opplukk av apport (både tre og metall). Holde metallapport i utgangsstilling og apportere treapport. Han var veldig flink og klarte å holde metallapporten i utgangsstilling til "takk". Det går sakte framover. På kvelden var Ferdinand og jeg på valpekurs i pøsregn. Vi avsluttet en halv time før tiden fordi nesten alle valpene skalv av kulde.

I dag har Ferdinand fått et par shaping-økter, og har fått klikk for å gripe etter metallapport. Dessuten får han hele tiden tilbakemelding for frivillig kontakt. Han tilbyr ofte kontakt mens han går ved venstre fot og får selvfølgelig klikk og godbit for dette også.

Solan har terpet litt på metallapporten. Han tar ikke så mange repetisjonene i gangen, og får veldig bra belønning siden han tydeligvis synes det er så ubehagelig. Nå lukker han tidvis munnen såpass et apporten ikke skrangler i munnen hans, og det er jo et framskritt. Jeg tenker det må være mye mer behagelig når han holder metallapporten helt fast, men den oppfatningen deler tydeligvis ikke Solan. Litt innsitter har vi også fått øvd på.

Ferdinand er tre måneder

2009-05-24T08:57:00.009+02:00

I går fikk Ferdinand hilse på en elghund vi stadig treffer i Lysløypa. En snill hanhund, som ifølge eieren også er snill med valper. Og det er han,- men spesielt komfortabel med dem er han nok ikke. Han sto og sparket i bakken og ristet seg ustanselig. Men han hilste da pent på minsten.

Begge hundene fikk litt trening i går formiddag og på kvelden. Solan fikk holde metallapporten. Målet var at han skulle ta imot apporten når jeg ga han den i utgangsstilling og holde til takk. Han grep motvillig etter apporten et par ganger og det var det. Da fikk han heller plukke opp og holde apport i front,- og det gikk fint.

Ferdinand fikk en shaping-oppgave. Alle fire bein i en boks denne gangen. To labber i før vi stanset. Dessuten musematte, rygging og stå, samt å holde kontakt i front ved bevegelse. Ballek og dralek.

I dag traff vi også elghunden på tur. Vi stoppet opp og hilste, og det gikk like greit og fint som i går. I dag hilste også Solan på elghunden, som han har møtt jevnlig siden han selv var valp. I dag hadde jeg glemt langline til Solan, så jeg slapp han ikke før vi var utenfor allfarvei. Da vi kom et stykke inn i skogen, fikk Solan ferten av noe. Han kom på innkalling, men etter tre innkallinger der han spent som en fjær sprang tilbake til der han kjente lukten, valgte jeg å koble han igjen. Han pleier ikke reagere så sterkt på småvilt, og verken rein eller elg er jeg spesielt interessert i at han (eller jeg) skal skremme opp.

Ferdinand fikk en ny shaping-økt i dag. Nesten tre labber i boksen i dag. Og mange bjeff innimellom forsøkene. Jeg har vel bestemt meg for å overhøre bjeffene på shaping-oppgavene på dette stadiet,- fordi jeg synes det er viktigere at han jobber enn at han ikke bjeffer mellom forsøkene. Skal prøve å huske og ta det opp på kurset i morgen, for jeg vet at kursleder er minst like bjeffe-allergisk som meg. Kanskje får jeg noen tips.

Så langt i dag har Solan fått springe ut til liten musematte. Han er fremdeles ikke helt i slag, men jeg tror vi skal få til litt apporttrening ute litt senere. Det blir nok noe småtteri på minsten også hvis jeg kjenner meg selv rett

Kampen om Bia-bed'en

2009-05-22T18:02:00.010+02:00

Allerede i januar kjøpte jeg en Bia-bed som jeg tenkte den nye valpen vår skulle få. Solan har allerede en god Durabed, samtidig som han gjerne ligger i stolen eller oppå eller i buret sitt.

Det er rart med det, men når jeg dro fram senga i går og la i "snuttefilten" og en gammel 80-tallsgenser kugjeteren pleier å ha i buret sitt, så var nok eierskapet avgjort. Solan må gjerne ligge i senga, men han får ikke lov til å jage ut minsten.

Det er bare det at Ferdinand ikke klarer være mindre enn 50 cm fra Solan uten at han fristes til å begynne å lugge han litt i barten,- og da er de i gang...

Men når kampen vel var over, la Solan seg i stolen. Der får han fred for den lille plageånden som sovnet søtt i Bia'en.

Før slaget sto, hadde begge hundene fått en runde med rygging. Solan hadde fått trent på litt party-triks, og Ferdinand hadde fått alle fire potene i lokket som vi har brukt til hans første shaping-oppgave.

På morgenkvisten i dag bar det ut i skogen igjen. Med unntak av to hunder, møtte vi bare tobente. Solan dabbet skikkelig av siste del av turen, og vi var nødt til å ta en del pauser. Jeg har lagt merke til at han beveger seg dårlig de siste dagene, men nå har vi nettopp redusert kortison-dosene, og jeg håper det går seg til etter hvert. Han har fungert bra på denne doseringen tidligere, men av og til virker det som om han trenger litt tid for å venne seg til lavere dosering. Vi får ta det som det kommer.

Litt drikke må til underveis. Jeg vet ikke helt om Ferdinand drikker fordi han er tørst, eller om han drikker fordi Solan gjør det. Solan er nemlig hans største helt. Bare Solan strekker seg eller rister seg, hører vi lyden av en forventningsfullt piskende heeler-hale.

Ferdinand var til sjekk av øyet i dag. Det er nå helt fint, så det kan ikke ha vært store såret. Bra er det. Det ble en del kontakt-trening på venteværelset i dag også, men de defensive bjeffene hørte vi lite til. Ferdinand klarte å åle seg bort til en trivelig flat og en snill, gammel golden. Jeg håper i det stille at det betyr at han nå begynner å tenke at andre hunder faktisk kan være ok helt fra begynnelsen av, og ikke må bjeffes litt på først. Han er ellers veldig tydelig i språket, så ingen av de møtende hundene kan tenke annet enn at her kommer det en liten, vennligsinnet valp.

Til og fra veterinæren øvde vi på å gå pent i bånd. Det er akkurat passe langt, og Ferdinand strammet bare båndet et par ganger. Mange klikk og godbit!

I kveld fikk begge hundene et godbitspor hver. Ferdinand skjønte ikke helt at det var slutt da han fant ballen som lå i enden av sporet, men ellers gikk det bra. Solan ble helt vill da han forsto at det var sporing på gang, men begynte å lete planløst (og en smule desperat?) etter pinnsvinet før jeg fikk roet han litt ned og satt han på sporet. Da fant han fort veien.

Solan har ellers trent mer på kryp, stegforflytninger, snurr og ligg død. Han jobbet godt og konsentrert. Sideforflytningene er ikke pene, så de må vi jobbe mer med.

Ferdinand fikk trene på stå, berøre target-stick med snute i ulike høyder og på ulike objekter, samt å stå med alle fire poter i lokket. Han er kjemperask, men så snart han føler det butter litt, bjeffer han. Dette skjedde først og fremst på stå i dag, og da valgte jeg å ikke klikke når han sto og bjeffet samtidig. Han fikk allikevel mange klikk på kort tid.

Solan bjeffet også noe som valp for å få oppmerksomhet, og det fikk vi bukt med ved å ignorere. Når han er frustrert har han imidlertid mer tendens til å brøle, og det har aldri plaget meg så mye at jeg har tenkt at jeg måtte gjøre noe med det. Skingrende bjeffing går imidlertid rett inn i sinnssykenerven min, så det må jeg bare få bort...

Midnattsol

2009-05-21T17:21:00.008+02:00

Fra nå av og i to måneder framover er det midnattsol i Tromsø. Lyst hele døgnet.

Gårdagen var rimelig hektisk. Det ble langt på dag før det ble noen tur på guttene. Det var flere skoleklasser på utflukt, så vi var snare til å gå ut av løypa slik at hundene kunne gå løse/i line. I går fikk Ferdinand hilse på en trivelig labradortispe, som vi slo følge med et stykke på veien.

Jeg hadde mye jeg skulle ordne også etter at vi kom tilbake, så husets døtre fikk være barnepiker mens jeg gjorde mitt. Ferdinand var veldig trøtt i går, så det var ikke rare passejobben. Det kunne også virke som om øyet plaget han litt. Det er ikke greit å si hva som skyldtes hva,- vaksinen kan vel også gjøre sitt til at hundene blir slappe og føler seg uvel.

Det ble litt tid til trening på ettermiddagen og kvelden. Omvendt lokking på begge to. Dessuten burlek. Nå har Ferdinand kommet så langt at han får forstyrrelser utenfor åpen burdør. Det heter jo at man skal skynde seg å lukke burdøra for å sikre at de ikke kommer seg ut, men jeg har valgt å fjerne forstyrrelsen istedet,- og tar den fram igjen når hundene er i buret. Burlek er jo en avansert form for omvendt lokking, og jeg synes det fungerer å bruke de samme prinsippene,- samtidig som jeg slipper å tenke på alt det som kan hende når jeg skal hindre en hund i å gå ut av buret ved å skyndsomt lukke en dør. Minsten var ikke mange sekundene ute av buret før han skjønte at det ikke lønte seg.

Ferdinand fikk også trene på rygging, å følge etter meg mens han holder kontakt,- og å få øyekontakt når jeg snur meg bort.

I dag regnet det faktisk litt da vi gikk formiddagsturen. Vi traff mange hunder, men hilste ikke på noen. Jeg sørget da for at Ferdinand hadde såpass avstand til hundene at han ikke begynte med den defensive bjeffingen, og ga dem begge godbiter for kontakt.

I formiddag hadde jeg hundene ute en og en. Ferdinand fikk følge i front med kontakt, og han er bare helt super. Jeg ga belønning strategisk på venstre side, og to ganger skiftet jeg retning slik at han gikk fot med kontakt. Vi trente også litt stå, og lekte med både ball og draleke.

Solan fikk litt lineføring. Det trener vi aldri på, så det var greit å se at det sitter. Så tok jeg av båndet og tok noen innkallinger fra dekk, stå under marsj og fri ved fot med vendinger og holdter. Fri ved fot er jeg veldig fornøyd med.

På ettermiddagsturen i dag fikk vi selskap av yngstejenta og Ferdinand. Sistnevnte tilbød kontakt og sitt med kontakt (som vi bare en gang bevisst har trent på) gjennom hele turen, og fikk belønning for det. Solan hadde for en gangs skyld på seg halsbånd, for han går som en krøkke i sele om dagen. Nå er det skjerpings. Bortsett fra et par forglemmelser gikk han fint. Dessverre er jeg altfor lite flink til å belønne når han går fint i bånd, så det blir noen skippertak innimellom for å minne hverandre på hva vi en gang har lært...

Green eyes,-igjen

2009-05-19T22:04:00.002+02:00

Jeg sto på kjøkkenet i kveld da jeg hørte et hyl fra Ferdinand. Da jeg snudde meg, knep han på øyet og hadde tydelige smerter, så da var det bare å dra til veterinær en gang til. Dette begynner å ligne en farse! Denne gangen hadde han faktisk et lite sår på hornhinna, så det blir drypping av både smertestillende og betennelsesdempende i noen dager. Kassabeholdningen krymper, men øyet blir nok bra igjen!

Skogstur og veterinærbesøk

2009-05-19T18:08:00.009+02:00

Ferdinand flyr over skogbunnen om dagen. Det virker som han nyter å rase gjennom litt utfordrende landskap, og det er sjelden han tryner. Selv bekkene forserer han nå uten større betenkeligheter. Det ble samme morgentur i dag som de seneste dagene. Jeg tror folk begynner å venne seg til finværet, for det blir færre og færre å treffe på turen.

Skogen er full av spennende biteleker i alle former og størrelser. Denne stubben var det umulig å få med seg videre, men sjekk halen! Den gir en viss pekepinn om intensiteten i forsøket...

I formiddag hadde jeg besøk av ei venninne. Guttene lå og sov, slik de pleier å gjøre på den tiden av dagen. Da besøket var gått, var det tid for veterinærbesøk for Ferdinand sin del. Det ble mye kontakttrening på venterommet, for vi måtte virkelig vente. Og denne gangen var det min hund som plaget omgivelsene med sine frustrasjonsbjeff pluss noen ha-deg-vekk-bjeff da nye hunde-pasienter kom inn. Jeg ignorerte frustrasjonsbjeffene, og ga han nødvendig avstand til de andre hundene for å få han til å slutte med varslingen. Inne hos veterinæren gikk det fint. Ferdinand takler håndtering veldig fint, veier 2,6 kg, er frisk og rask og fikk sin vaksine.

Solan var lykkelig da han fant en liten snøflekk i dag, men ble snart påminnet om at tilværelsen ikke er som den en gang var. Det er ikke like lett å kose seg med snøbasing når du har en heeler-valp i nærheten som vil være med.

I dag har Ferdinand foruten kontakt, trent på rygging og omvendt lokking. Han har også fått klikk for å legge seg frivillig og for å gripe etter metallapporten. Han har hele tiden metallobjekter tilgjengelig, men han viser ikke så stor interesse for dem. På den annen side har han ikke noe imot dem heller,- de er bare ikke så gode å tygge på.

Solan fikk omvendt lokking samtidig med Ferdinand. De skjerper seg ekstra når den andre også er tilstede.

Jeg lagde godbitspor til begge hundene i kveld. Det var enkle spor med mye godis, så det var umulig å feile. Solan trodde ikke sine egne øyne da han fant et pipe-pinnsvin i enden av sitt spor: "Er det? Er det virkelig? JAAA, det EEER!!!" Og etterpå var det det vanlige maset etter pipe-pinnsvin. Han tror han vet hvor det er. Burlek og kloklipp for Solan avsluttet dagens hundeaktiviteter.

Valpekurs

2009-05-18T20:55:00.007+02:00

Ørene til Ferdinand har ikke reist seg ennå, det er bare det at han løper som får det til å se slik ut. Men jeg ser de reiser seg mer og mer for hver dag. Jeg tror han får stå-ører, men kanskje får han tipp-ører som mamma Jippi? Tiden vil vise.

Vi møtte Timmy på formiddagsturen i dag også. Ingen av hundene lot til å ta notis av hverandre, og det er deilig at man kan stå og prate med noen uten at hundene tar bort alt fokuset. Vi gikk gjennom skogen fra Skytebanen i dag også. I dag lyktes jeg med å gjemme meg for begge to. Ferdinand var såpass nær og hadde nok rimelig kontroll på hvor jeg var, men Solan var helt på bærtur og måtte bruke lang tid på å finne oss. Han holdt mer kontroll på hvor vi befant oss resten av turen, så det ble ikke mulighet for flere forsvinningsnumre.

I formiddag var vi som vanlig ute på tunet en tur. Jeg synes det er greit å være ute når minsten er våken, for inne er han så interessert i føttene mine. Guttene fikk et godbitsøk før jeg tok minsten med til veterinæren fordi jeg plutselig oppdaget at vi var fri for valpefor. Denne gangen var han skikkelig frampå og hilste i øst og vest med halen til værs . Jeg synes jeg ser en tendens til at han virker tryggere nå, og han er ikke så snar til å bjeffe og knurre når han ser noe nytt som han var tidligere.

I kveld var det duket for første gang med hund på valpekurset. Jeg var litt spent på hvordan Ferdinand ville reagere på de nye hundene, men det gikk over all forventning. I dag trente vi innkalling, at valpen frivillig skulle følge oss og kontakt med andre hunder rundt. Vi har jo trent på disse tingene lenge ute, så det gikk veldig fint. Han virker mer belastbar enn jeg har fått inntrykk av, og det er jeg selvfølgelig kjempefornøyd med.

Da vi kom hjem, var det Solan sin tur. Fri ved fot med holdter og temposkifter. I dag begynte han igjen å dekke ved holdt, så vi terpet litt på det. Fri ved fot gikk ellers superbra. Vi avsluttet med innkalling fra dekk. Det likte Solan godt, og gjennomførte med glans.

Nå er alle mette og trette :-)

17. mai

2009-05-17T16:11:00.005+02:00

Vanen tro, feiret vi 17.-mai med eget privat tog i skogen. Guttene fikk for anledningen en diskret sløyfe med det norske flaggs farger festet til selene sine. Vi gikk til Skytebanen i dag også, og tråklet oss gjennom skogen etter innfallsmetoden hjemover. Målet er å unngå de største elvene, for nå er de så kraftige at jeg ikke tør satse på at jeg klarer å bære begge hundene over samtidig som jeg skal holde balansen,- og helst ikke bli våt. Jeg tror begge hundene er enige med meg i at det er morsommere å finne nye veier i skogen enn å følge opptråkkede stier. Selv Ferdinand har nå såpass kroppskontroll at han fyker gjennom kratt og over tuer med letthet.

På slutten av turen traff vi både Delko og Timmy med eiere. Ferdinand var tydelig mer trygg i dag. Timmy og Solan fikk pent være i bånd, selv om det ikke var tegn til noe spenning mellom dem.

I formiddag har vi vært ute og hatt godbitsøk i gresset, og trent litt omvendt lokking. Det er litt mer utfordrende når vi er ute, men minsten klarte det fint. Solan kan jo dette fra før. Inne har Solan trent på opplukk og holding av metallapport, samt å ligge stille og rolig mens Ferdinand trente.

Ferdinand fikk et par shapingøkter. Han fikk faktisk alle fire potene i lokket, men det var såpass tilfeldig at jeg ikke vil gi han kreditt for mer enn at han målrettet har hatt begge frampotene i lokket. Minsten går nå raskt i trenings-modus, og jobber veldig konsentrert. Litt frustrasjonsbjeffing er det.

Nabohunden Mira fikk hilse på Ferdinand i dag. Det er en veldig snill tispe, men hun har ingen ide om hvor mye kraft hun har i labbene sine. Med litt tilrettelegging, kunne de leke fint sammen en liten stund. Ferdinand skjønte fort at han var løs mens hun var i bånd, og brukte det for det det var verdt.

På kvelden fikk Solan plukke opp og holde både tre- og metallapport ute. Det gikk greit hvis man ser bort fra det løse bittet. Og så har jeg nok en gang forsøkt å klikke for at Ferdinand legger seg frivillig. Men det skjer jo så å si aldri. Denne gutten holder seg på beina! Noen klikk ble det, da. Så får vi håpe jeg klarer å fange såpass mange at han etterhvert tilbyr atferden frivillig.

Travle dager

2009-05-16T20:10:00.006+02:00

Naboen som gikk tur med oss på torsdag, ble også med på tur i går. Vi gikk til Skytebanen. Det er artig å se hvor mye snø som smelter fra dag til dag. Snart er det ingenting igjen.

På formiddagen trente jeg opplukk av metallapport ved hjelp av omvendt lokking, samt rygging og innsitter med Solan. Han blir bare flinkere og flinkere med metallapporten og holder til jeg sier "takk". Bittet er veldig løst, men foreløpig har jeg ikke fokus på det. Resten gikk greit.

Snøen blir til vann som renner i tusenvis av bekker. Her tar Solan seg en slurk for tørsten, men han passer på at beina ikke kommer i berøring med vannet.

Ferdinand fikk trene på omvendt lokking og rygging. Han er så morsom når han rygger, at det er vanskelig å la være å le. Rygging i front er en av de desidert artigste ferdighetene å trene inn, og det tar så kort tid før hundene fatter poenget.

På ettermiddagen var jeg på teoridelen til valpekurset vi skal følge. Jentene var hjemme med dyrene, så det ble nesten for frikveld å regne for min del.

Vi gikk til Skytebanen i dag også, og møtte endel hunder og eiere på veien. Vi gikk gjennom skogen et stykke, og Ferdinand fikk god fart der han forserte tuer og stokker på veien. Noen mindre bekker måtte han også passere.

I dag var vi så heldige å møte Delko igjen. Jeg har lenge håpet på at Ferdinand skulle få treffe henne. Jeg kan ikke tenke meg noen greiere hund å sosialisere med for en liten tass enn henne. Som vanlig var minsten avmålt i begynnelsen, men så gikk det seg til. Jeg merker at Ferdinand har lett for å begynne å bjeffe når han møter noe litt skummelt eller uventet. Derfor tenker jeg at det er spesielt viktig å la han få så mange gode opplevelser som mulig mens han er valp, slik at han forstår at verden er befolket med kule, snille og morsomme dyr, mennesker og ting. Jeg har lite lyst på en hund som bjeffer på alt han ser.

I formiddag trente jeg på å gå pent i bånd med Ferdinand. Han er flink, og vi gikk til butikken og hjem igjen. Jeg klikket for slakt bånd og belønte på venstre side. Vi var også ute på tunet sammen med flere barn som lekte, syklet osv.

I ettermiddag gikk jeg først en tur med Solan, og tok deretter Ferdinand med på bussen for å besøke ei venninne og hennes barn. Vi byttet buss i byen, så han fikk også litt by-trening. Ferdinand er en skikkelig oppmerksomhets-magnet. Solan fikk også oppmerksomhet da han var liten valp, men ikke i nærheten så mye som det Ferdinand får. Alle stopper opp og vil hilse på og snakke om valpen. Det er jo kjempehyggelig, og god trening for Ferdinand.

Besøket var hyggelig, og Ferdinand sovnet på bussen hjem. Jeg satser på at han sover seg gjennom det meste av lørdagskvelden.

Solan hadde nok hatt det fint og rolig hjemme sammen med eldste-jenta. Solan her en vane med å legge seg på alle ting som blir lagt på gulvet. Da eldste-jenta skulle vise meg et babyteppe hun er i ferd med å strikke, gikk det to sekunder før Solan var på plass, vasket seg litt og la seg til rette...

Nå er det tid for dagens siste måltid for guttene, så er det en ny dag i morgen!

Sløve-torsdag

2009-05-14T19:07:00.003+02:00

I dag var Ferdinand tilskuer til vask av badet. Det tok tydeligvis på, for jeg synes det stort sett har gått i soving og atter soving med unntak av turene vi har gått. Det skal nevnes at tilskuer-aktiviteten var langt fra passiv...

Vi gikk til Skytebanen i dag også. En nabo gjorde oss selskap på turen. Jeg er så fornøyd med innkallingene til Solan. Hvem skulle tro at han gikk i sin egen lille verden for bare en ukes tid siden?

Vel hjemme, traff vi naboene ute. Været er fantastisk. Nabogutten vil helst være sammen med Ferdinand, og Ferdinand vil gjerne være sammen med nabogutten. Det er bare det at gutten vil pirke i øyne og nese på hunden, mens hunden vil smake på fingre og tær til gutten. Vi passer på en hver oss, så går det bra.

Solan er ikke så veldig interessert med mindre det er matrester på barna, så han kan trygt være sammen med de små.

I dag har det blitt lite trening også. Ferdinand har trent omvendt lokking og kontakt ute. Dessuten traff han fire kinesiske nakenhunder på tunet. Det var tydeligvis skummelt, for han lagde et veldig bråk. Heldigvis ble de stående en stund, slik at det skumle gikk over. Ferdinand er generelt veldig rask til å bruke lyd når han føler seg usikker på situasjoner, og dette jobber vi med,- først og fremst ved å la han få erfare at det han møter på slett ikke er så skummelt. Dette må han trene på alene. Sammen med Solan tar han alt på strak arm, men han kan jo ikke gå rundt med støttekontakt hele livet.

Solan fikk også prøve seg på omvendt lokking. Kanskje tar jeg han ut en tur senere. Jeg hadde egentlig tenkt å dra på klubben for sosialisering før LP-treninga i dag, men så viste det seg at det er cup. Da får vi heller dra en annen gang når både jeg og dyret er mer opplagt.

Ny fin dag

2009-05-13T19:53:00.005+02:00

Selv om sola ikke har tittet fram slik meteorologene hadde lovet, har det vært tørt og fint vær i dag. Morgenturen gikk til Skytebanen, og det er tydelig å se at Solan trives om dagen. Han tok avstikkere inn i skogen, men kom kjapt inn hver gang jeg kalte han inn. Ferdinand blir litt fortvilet når Solan går for langt ifra, og da løper han mellom oss og er tydelig urolig. Det er nok ikke lenge før også han synes det er greit å gå mer enn fem meter fra meg. Enn så lenge utnytter jeg klengingen i innkallingstreninga.

Hele Lysløpa går i et forsøksvis drenert myrområde. I vårløsninga klarer ikke de utallige rørene å ta unna alt vannet, så enkelte steder vokser det fram elver som senere tørker ut igjen. Solan hopper over elvene så godt han kan. Gud forby om han skulle bli våt på potene!

Guttene fikk en kort økt hver inne i formiddag. Ferdinand fikk prøve seg på liten musematte. Nå er det tydelig at han forstår at når en gjenstand blir introdusert, lønner det seg å gjøre noe med denne gjenstanden for å få klikk og godbit. Ferdinand fikk litt godis i kongen i valpegrinda mens Solan og jeg trente. Solan måtte også i dag vente på stua mens jeg trente den lille. Et av målene med inne-øktene nå, er å lære dem å være rolige og vente mens den andre trener. Vet ikke hvor lurt det er å avlede med kongen, men det funker i alle fall. Ferdinand har også trent på å følge meg i front med kontakt ute.

Hanne, som vi har vært sammen med for sosialisering noen ganger, ga oss skyss til agility-trening i Kroken i ettermiddag. Vi var der for å hilse på trivelige hunder og folk, og for å gjøre Ferdinand kjent med treningsområdet jeg planlegger å være mye på. Tolleren på bildet var litt skummel først, men så viste det seg at eieren var særdeles raus med pølsebitene, så da var det visst ikke så skummelt likevel. Klubbhuset med bur i gangen og garasjen ble også undersøkt. Jeg tenkte det var lurt å gå opp til stallen for å se på hestene, så det gjorde vi også. Det skjønte ikke Ferdinand , som jo er vokst opp på gård med mange hester, vitsen med. Tror nok neppe hestene blir en treningsforstyrrelse i framtiden.

En av byens få heelere, Ellie, fikk Ferdinand også hilse på. Sammenlignet med henne, som jo er voksen, synes jeg slett ikke Ferdinand er så liten (men det var jeg visst alene om).

Bussturen hjem gikk veldig fint, men valpen var tydelig sliten da vi kom hjem og sovnet momentant på "snuttefilten".

Solan fikk en ute-økt med ruta, fri ved fot med holdter og vendinger, samt stå under marsj. Også i dag jobbet han kjempefint. Han hadde til og med to katter som tilskuere uten at det gjorde han noe. Hvis det virkelig er slik at han må ha mye immunosuppressiver for å fungere så bra som ham gjør nå om dagen, skal jeg slutte å tenke så mye på det tror jeg. Men så er det jo en stund siden han sist hadde en virusinfeksjon, da, så da er det lett å tenke slik...

Burlek, alenetrening og Super-Solan

2009-05-12T14:08:00.010+02:00

Ferdinand har nå blitt så stor at vi ikke lenger trenger å tippe på matskåla for at han skal nå nedi.

Gårdagen var regnfull, og jeg benyttet anledningen til å være ute med Ferdinand mange små økter (5-10 min) for å leke og ha godbitsøk. Det gikk fint, det. Men når det er sagt, tror jeg neppe han kommer til å elske det våte element. Har han mulighet, unngår han helst å gå i dammer o.s.v. På den annen side nekter han heller ikke å forlate trappa slik Solan gjerne gjør når det regner.

Annen trening ble det også tid til. Ferdinand fikk en shaping-økt, en økt med stå og rygging. Solan fikk stegforflytninger og rygging og stå fra sitt. Dessuten måtte han ligge og vente mens jeg trente minsten. Det siste var nok det vanskeligste, men det gikk allikevel ganske greit. Ved to anledninger reiste han seg.

På kvelden tok jeg burlek med begge to. Dette synes Solan er gøy. For Ferdinand sin del, var det å gi buret verdi som sto på programmet. Det gikk så det suste, og han tilbyr i dag stadig å gå inn i buret og sitte i døråpningen når han aner mat i luften. Det er nesten så jeg synes litt synd på valpen.

Den største utfordringen med Ferdinand så langt er hjemme-alene-treningen. Han sover i lukket bur om natten, men da er buret plassert kant-i-kant med min seng, slik at han ser meg hele tiden. På dagen vil han helst sove i fanget, men har etterhvert også lært seg å ligge i buret sitt. Solan ligger i en stol, fordi han ikke ønsker selskap. Jeg har sant og si ikke kommet lenger enn at jeg kan forlate han i buret (åpent) for å lage mat på kjøkkenet. Og så er jeg stadig og lukker og åpner på dører, henter post osv. Er han ordentlig våken, dilter han etter meg overalt. Jeg vet han bare har vært her i to og en halv uke, men sammenlignet med hvordan det var med Solan, går dette veldig tregt. Jeg får bare smøre meg med tålmodighet, så går det seg sikkert til etterhvert.

I dag morges gikk vi en tur i skogen. Jeg må begrense Ferdinand som hele tiden vil dilte etter Solan. Han må nok vente enda noen måneder før han kan få lov til å gå hele veien de korteste turene. Noen perioder nede på skogbunnen, ble det allikevel. Det er artig å se hvor god kroppskontroll han begynner å få. Ja, jeg synes hele hunden utvikler seg i rakett-fart.

Ferdinand har trent kontakt mens han følger meg , og belønnes på venstre side. Det går fint både inne og ute på tunet. Han har også trent på rygging, og så har han hentet ball og hatt litt drakamp med meg ute.

Solan har også rygget i front og ved fot. Han har fremdeles problemer med å rygge ved siden av meg. Det er akkurat som om han tenker at det krever andre bevegelser enn rygging i front. Stegforflytninger gikk fint.

De siste dagene har Solan vært i god form, og lekt og herjet med minsten. Jeg tok derfor sjansen på å ta han med ut for en liten økt. Og i dag stemte det: Fri ved fot med holdter og vendinger gikk som en drøm, og innkalling med apport samt etterpå hele apportøvelsen gikk strålende. Det var gode , gamle Super-Solan som det er en fryd å trene med. Etter den siste tidens begredelige treningsforsøk, var dette en skikkelig opptur. Selv om det var nesten umulig vanskelig, stanset jeg mens vi begge var i strålende treningshumør. Gleder meg til neste økt, og håper Solan beholder piffen.

Green eyes

2009-05-11T10:25:00.005+02:00

Det surrer og går en eller annen sang i hodet mitt til enhver tid. I blåbær-tida er det Alf Prøysens vise om han lillebroren som gikk bakerst og skulle plukke i et lokk. Snakk om å legge til rette for mislykket blåbærfangst for stakkaren! Nok om det. I går var det Nick Cave som sto på programmet. "Green eyes" er ikke en av mine favoritter, men som dere ser, passet den til Ferdinand. Det ene øyet hans var nemlig fullt av puss da vi sto opp i går. Vanligvis vil jeg bare vaske med saltvann og se det an noen dager, men jeg visste at jeg hadde hatt fingeren min (med en ganske lang negl på) i øyet hans dagen før. Jeg torde derfor ikke gamble på at jeg ikke hadde skadet hornhinna. To minutter og en drøy tusenlapp, samt dette fargestoffet på øynene, og øynene var erklært betente, men ellers friske. Det er jeg selvfølgelig veldig glad for, men jeg svelger fremdeles litt ekstra når jeg kommer i skade for å tenke på den tusenlappen...

Etter veterinærbesøk tok yngstejenta og jeg begge hundene med ut i skogen. Det var deilig vær, og vi traff en del mennesker siden vi var på tur i "rush-tida". Nå må det snart bli grønt i skogbunnen, slik at Solan sine vakre farger kan komme til sin rett. Nå går han jo i ett med bakgrunnen på de fleste bilder.

Ferdinand fikk en stå-økt, og et par shaping-økter. Han ble lett frustrert og bjeffet under shapinga, men jeg lot han få finne ut av det. Med to poter i lokket fikk han en jackpot, og vi avsluttet. Det blir artig å se om han husker det neste gang. Solan fikk trene litt triks. Det synes han alltid er moro.

I dag har vi gått en tur i stri-regn og uten kamera. Jeg var våt på skuldrene da vi kom inn. Solan var i knallform til tross for været, og han hadde de beste innkallingene jeg har sett på lenge. Da han kom inn som ei kule fra noen spennende dufter i skogen, fikk han en kylling-jackpot, og det inspirerte han nok de påfølgende innkallingene på turen. Ferdinand var bare en liten tur på bakken, fordi han fryser så lett når han blir våt. Jeg vil at i alle fall han skal synes det er greit å være ute i regnet, så jeg kastet ut litt kylling som hundene kunne søke opp på myra. Hvem vet,- kanskje Solan også lærer seg å tolerere regn etterhvert?

Treningsfri dag

2009-05-09T19:34:00.003+02:00

I morges gikk vi inn i skogen ved en av de mange myrene langs Lysløypa. Der fikk guttene løpe fritt, og i dag var det igjen fart i Solan. Innkallingene satt som et skudd igjen, så kanskje ting er i ferd med å normalisere seg? Ferdinand fikk belønning ved frivillig innkomst, og da er det mye å belønne! Innkallingstrening er noe av det jeg legger mest vekt på fra dag en. Dette fordi det muliggjør at hundene kan løpe fritt også når de blir eldre.

I formiddag fikk vi besøk av ei vennine av meg som Solan liker veldig godt. Ferdinand satte også pris på det nye bekjentskapet, og la seg til å sove i fanget hennes så snart vi kom inn fra leken ute.

I ettermiddag traff vi på nytt Cita og Pepsi. Det var tydelig at de hadde truffet hverandre før, og Pepsi som var litt tilbaketrukket sist gang, var litt mer åpen. I og med at de nå var gamle kjente, ble det ikke like mye herjing som sist. Hundene gikk mer hver for seg og snuste og utforsket. At dette er nyttig for Ferdinand er det ingen tvil om.

Men litt lek var det rom for. Ferdinand var mye mer direkte denne gangen.

Ellers har guttene fått litt godbitsøk i gresset, hilst på mange hyggelige naboer i alle aldre og lekt litt med hverandre.

Gamle venner

2009-05-08T18:37:00.009+02:00

På morgenturen til myra i dag traff vi to hanhunder som Solan har kjent siden han var liten valp. Nå var det Ferdinand sin tur til å hilse på disse. Først ut var Oscar, en middelaldrende cocker spaniel. Sin vane tro, var Ferdinand litt tilbakeholden først, men så var alt greit. Oscar er verdens snilleste hund, og logrer til alt og alle.

Da vi var kommet ned i Lysløypa, traff vi parson'en Timmy. Han er noen måneder eldre enn Solan. Han hilste fint på både Solan og Ferdinand, men da eieren hans og jeg hadde stått og pratet en stund, føk Solan og han i tottene på hverandre. Vi måtte faktisk gå aktivt inn og skille dem. Dette har ikke hendt før, og vi må prøve å unngå at det skjer igjen. Minsten var heldigvis uberørt av det hele. Vi har nok en teori om hva det hele dreide seg om, men det er nok bare de to kamphanene som vet sikkert hva som utløste bataljen. Uskadde er de begge to, og det er tross alt bra.

Solan virker forøvrig kanskje litt bedre i dag. Han reagerer ikke så mye når jeg tar på han for å få på selen, og det virker som han er i litt bedre humør. Helt fornøyd er jeg dog ikke. Han får treningsfri i dag i alle fall, så får vi se i morgen.

I formiddag tok jeg med begge to ut på tunet her. De koste seg virkelig i sola, og for første gang lekte de sammen uten at jeg måtte være støttekontakt for Solan. Ferdinand var veldig spent og dempet i kroppsspråket først, men så "ga de jernet" begge to.

Jeg har sikkert nevnt at Solan bruker mye lyd, og det var nok med på å gjøre Ferdinand litt usikker i begynnelsen. I andre situasjoner, er heller ikke minsten av den tause typen. De lydene han lager, kan allikevel ikke måle seg med terrierbrølene til Solan!

Ferdinand har stort sett fått target-trening i dag. Musematte, target-stick,- og så er jeg i ferd med å shape han inn i et lokk til en kjeks-boks. En labb i lokket iløpet av første økt. Dessuten har jeg klipt klørne hans nok en gang. De vokser både i lengde og tykkelse, og må antakeligvis klippes mer enn en gang i uka i fortsettelsen også.

Tur, trening og valpetreff

2009-05-07T18:02:00.009+02:00

Turen til bommen med variasjoner i hvilken rute vi velger hjemover, har blitt en slager. Sola skinner fremdeles, og det er deilig å være ute. De siste dagene har jeg lurt på om kanskje Solan har vondt i muskulatur igjen. Han har vært veldig møysommelig når han har skullet sette seg og legge seg, og så har han stønnet mye når han endelig har fått lagt seg osv. Og så har han som sagt fungert under pari når vi trener. I dag var det ikke lenger noen tvil, og vi går på med ny runde med Prednisolon. Mistanken er at han kan ha Lupus; til tross for at han to ganger har testet negativt for dette. Håper han responderer raskt på medisineringen denne gangen. Jeg må innrømme at jeg får dårlig samvittighet når jeg tenker på hva jeg krever av han av turer og trening. Skulle ønske han kunne rope ut at han ikke orker istedet for å prøve sitt beste for å gjøre som jeg ønsker.

Jeg måtte ta med dette bildet fordi det nesten er umulig å finne ut hva som er hva av beina til Solan!

Begge guttene har fått innkallingstrening i dag. Minsten sovnet i veska, og derfor fikk han ikke vært så mye i skogbunnen på turen. Han får mer enn nok aktivitet, så det gjør ingenting.
I dag har vi trent mer på musematte og kontakt, samt håndtarget.

Ferdinand elsker å være ute, så jeg tok med en tennisball som han fikk leke med. Mest av alt gjorde jeg dette for å forhindre at han spiste på alt mulig annet. Han finner stadig noe han må prøvetygge på. Vi får øvd en del på å slippe på "takk" mot "betaling", da. Og det får vi jo bruk for senere.

Vi avsluttet dagen med valpetreff i Hundevis' regi. Vi kjørte med Hilde og Rosso som vi møtte for et par dager siden. Valpene i vår gruppe var opp til 5 måneder gamle, og det gikk stort sett fint. Rosso, som var den yngste, var en av dem som syntes dette var helt fantastisk. Ferdinand trivdes også, men var litt mer tilbakeholden og lagde en del lyd. Det var tydelig at han var sliten på slutten, og han bjeffet med sin skingrende stemme nesten hele veien hjem.

Uteliv

2009-05-06T18:43:00.006+02:00

Av en eller annen grunn ble det ikke til at kameraet ble tatt i bruk i dag, så derfor blir det bilder fra i går i dag også. Morgenturen gikk til bommen. Vi fulgte vestesiden hjem, og tok avstikkere inn i skogen. Innkallingstreningen ble lik for begge i dag; klikk og godbit for frivillig innkomst. Det gir en garantert 100 % suksessrate!

Været er fremdeles bra, så vi er mye ute rett utenfor stuedøra også. Ferdinand har trent kontakt under bevegelse. Jeg har også klikket for at han legger seg, slik at dette kommer inn på repertoaret. Frivillig dekk er ikke det han tilbyr oftest. Lek og lekapport har vi også fordrevet tiden med.

Solan fikk en økt ute med fri ved fot og holdt, samt rygging. Det tok en stund før han skjønte at han skulle rygge ute (har jeg hoppet over rygging i front ute tidligere?), men når han først skjønte hva jeg ville, rygget han av hjertens lyst. Jeg stoppet etter noen få repetisjoner mens han enda var gira.

I kveld blir det nok bare avslapping på hele gjengen, for både jeg og hundene er trøtte. Flere dager i strekk med sol og uteliv tar på.

Jeg må forresten fortelle at Ferdinand er en kløpper til å pusse tenner. En gang har vi glemt det. Solan pusser også tenner, men der mangler det en god del på entusiasmen...

Flere hundetreff

2009-05-05T19:22:00.005+02:00

I Lysløypa er snøen såpass hardpakket at den ligger ennå,- til tross for vekselvis regn og finvær den seneste tiden. I dag gikk vi gjennom skogen på vei hjem fra bommen. Der var det for det meste bart, men snøsmeltingen har ført til at elvene har vokst både i antall og størrelse. Jeg måtte bære pyse-Solan over den største elva. Han ble bare stående på "feil" side og remje og nektet å passere.

Der Solan er, vil Ferdinand også være. De er nå søte!

I dag tok jeg en økt inne med Solan. Siden han har vært så laber i det siste, tenkte jeg at jeg skulle trene med lite forstyrrelser og høy belønningsfrekvens. Innsitter, stegforflytninger og rygging sto på programmet. I dag gikk det riktig så bra. Spesielt er jeg fornøyd med ryggingen. Det ser ut som han kan rygge i det uendelige. Jeg får prøve å fortsette med slike korte, enkle økter en stund. Det viktigste er tross alt at både Solan og jeg har det gøy når vi trener.

På slutten av turen idag, traff vi mellompuddelen Sofie. Hun er vanligvis ikke så interessert i andre hunder, men hun snuste da litt på både Solan og Ferdinand.

Senere traff vi Rosso, som er en åtte uker gammel jakt-cocker som vi senere skal være sammen med på valpetreff. De minste lekte litt, men vi avsluttet da Ferdinand ble litt for ivrig. Solan satt på siden og så overbærende på de små.

Ferdinand har også trent i dag. Flere økter med stå har gått fint, omvendt lokking likeså. Nå kan jeg kaste en godbit på gulvet uten at han rører den. Vi har også trent på å gå fint i bånd. Da gikk vi til Dyreklinikken like i nærheten for å bestille time for vaksinasjon. Jeg veide han i samme slengen, og nå veier han 2 kg. På Dyreklinikken traff vi to doberman-valper på tretten uker. De var gigantiske ved siden av Ferdinand. Jeg glemmer lett hvor små mine hunder er sammenlignet med andre hunderaser.

Av de lekene jeg til nå har prøvd på Ferdinand, utmerker ball seg så langt som en favoritt. Det vil si; en underlig tyggeleke som vi i sin tid kjøpte til Solan fungerer nesten som en narresmokk, og roer den lille inn i søvnen. Men denne kommer jeg nok aldri til å ta med i noen trening...

Sosialisering

2009-05-04T20:34:00.004+02:00

Det skal visst være regn og sol annenhver dag nå for tiden. Vi startet dagen med en fin tur til bommen i solskinn. Det blir mye dilting etter Solan for Ferdinand sin del. Vi gikk en del turer opp i skogen der det er bart slik at både mennesket og dyrene fikk trent opp balanse og koordinasjon. I skogen går Ferdinand mer selvstendig og undersøker smått og stort. På slutten av turen traff vi en snill golden-tispe fra Manchester. Tror nesten den nyanskaffede heeleren tiltrekker seg engelsktalende mennesker, jeg. Ferdinand var litt tilbakeholden, og da var tispa så klok at hun holdt seg på avstand, og raste med Solan istedet.

Innimellom slagene, må det soves. Minsten sover gjerne på fanget på "snuttefilten" han fikk med fra oppdretter. Jeg har nå begynt å legge han i buret når han sover, slik at han kan sove litt aleine. Har tidligere prøvd å legge han på gulvet ved foten min, men det har ikke vært noen suksess. Når han ligger i buret, kan han faktisk bli værende selv om jeg går inn i et annet rom eller lukker på en dør. Det er en god begynnelse for hjemme-alene-treninga. Foreløpig er han med meg overalt ellers.

Har trent mer kontakt mens minsten følger og belønner på venstre side. Han er så morsom og kjapp å trene med. Ellers har det blitt mange møter med barn, møter med wheaten-terrieren Charlie og cairn-terrieren Charlie. Dessuten har vi vært i nærheten av biler og mopeder, samt at de har begynt sesongen på skytebanen, slik at vi hører smellene i det fjerne.

I ettermiddag hadde Ferdinand og jeg en avtale om å møte Hanne og hennes to eldste hunder Cita og Pepsi, slik at minsten kunne gjøre seg kjent med noen trygge, voksne hunder. Solan hadde fått en tur alene på forhånd, så han lå hjemme og slappet av. Det var den elleve år gamle Cita som syntes det var mest interressant å leke med valpen,

mens Pepsi på åtte holdt seg mest i bakgrunnen. Når Ferdinand oppsøkte henne, var hun grei, men hun lot seg ikke overtale til å utføre slike piruetter som Cita gjorde. Det var et vellykket møte som skal gjentas. Trenger jeg si at Ferdinand sover sin søteste søvn? Solan har fått et bein som han koser seg med helt uforstyrret...

Litt nytt

2009-05-03T18:58:00.006+02:00

Det er ikke så mye lek mellom hundene enda, men i formiddag hadde de seg en liten seanse. Solan vil ha meg med som støtte, og leker ikke med mindre jeg er tett på. Greit nok det. Morgenturen gikk i regnvær til myra ved stadion, og innkallinger sto på programmet. I dag kom han forsåvidt på hver innkalling, men han hadde ikke i nærheten av ønsket fart. Må innrømme at jeg er frustrert over Solan sin holdning om dagen.

Ferdinand har fått korte økter med musematte, sitt og kontakt mens jeg beveget meg bakover og han fulgte. Ute på formiddagen lekte vi litt og trente på innkalling. Ferdinand er ikke helt fortrolig med måsene som tidvis kommer veldig nært, men det går seg nok til etterhvert. Jeg tok med Solan ut for å ta en økt, og han virket gira da vi gikk ut. Men idet vi var på "banen" falt han også i dag helt sammen. Jeg avbrøt fort. Grrr!

I ettermiddag kom ei venninne med barn på besøk, og vi tok med guttene på tur. Ferdinand har virkelig fått vært mye sammen med barn, og det er fint. Klipte klør på Solan i går, på Ferdinand i dag ( de klørne vokser fort!)

Som dere ser, er Solan mest interessert i å slappe av om dagen.

Bytur og "besøk" hos naboen

2009-05-02T17:56:00.008+02:00

I dag er det sommer-temperaturer og sol i Tromsø. Herlig!!! Tok med begge guttene på tur til myra ved stadion i formiddag ( vi sov til 08.30!). Solan gjør sine egne ting, og Ferdinand vil så gjerne være med. Så når den eldste vil base i snøen, bidrar minsten med et lite puff bak.
Innkallinger i dag igjen.

Yngstejenta og jeg hadde bestemt oss for å ta med Ferdinand til byen idag. Vi skulle ta buss, og som vanlig ble det litt hektisk helt på slutten. Solan var naturlig nok småstressa, for han ante at noe skulle skje,- og at han kanskje kunne gå glipp av dette. Da det et kort sekund var fri bane ut, smatt han derfor ut døra,-og inn i naboens bil som sto med dørene åpne. (Denne bilen bevitnet jeg selv en grundig vask av så sent som i går...) Da han hadde forsikret seg om at denne bilen ikke skulle noe sted, sprang han videre inn i huset til naboene som eier denne bilen. På dette tidspunktet hadde jeg innsett at mitt vanlige lavmælte "her" ikke kom til å ha noen innvirkning på situasjonen. Jeg forsikret meg, mens jeg løp inn i nabohuset, om at det var greit jeg gikk inn,- og fikk øye på utysket som spant rundt på parketten der inne. Tanker som: har han vært i sofaen, knust noe o.s.v fløy gjennom hodet (jeg hadde ikke mot til å spørre) inntil jeg til slutt fikk tak i pøbelen på kjøkkenet og bar han gående baklengs ut mens jeg bukket og unnskyldte og beklaget. Heldigvis er disse naboene av det uhøytidelige slaget, og de sto tvekroket og lo så tårene trillet da vi gjorde vår retrett. Det er unektelig artig å ha hund!

Om jeg lærte noe? At jeg har kjempegreie naboer, og at jeg ikke har 100 % innkalling når terrieren er superstressa og vil være med. På den annen side er vel dette en av de situasjonene jeg ikke vil framprovosere i framtiden for å trene på...

Vi rakk bussen, og Ferdinand taklet byturen fint. Han var litt tilbakeholden i begynnelsen, og det er ikke rart med tanke på hvor mange mennesker som var der på en solfylt lørdag som i dag. Etterhvert slappet han mer av, og halen begynte å gå mens han snuste rundt på bakken. Det var mange som kom og hilste på. De første som kom bort til oss var en engelsk familie som syntes han var helt skjønn. Når vi hadde pratet litt, kom det fram at dama "rather would have had a yorkie". Hørt sånn tull! Ingen yorkie kan vel måle seg med vår Ferdinand!

Byturen tok på, og da vi hadde satt oss i bussen på vei hjem, sovnet den lille momentant. Det var nok mange inntrykk å bearbeide.

Solan og jeg gikk en tur til bommen og tok veien gjennom skogen hjem. I dag var snøen helt råtten, og jeg hadde tatt på lave hiking-sko... Det var iskaldt og vått opp til leggene der jeg kjempet meg fram i sukkersnøen. Solan virket heller ikke fornøyd med trase-valget, men jeg har så vanskelig for å snu når jeg først har bestemt meg for å gå et sted. Vi kom oss da frem.

Nå er begge guttene slitne, men jeg venter at lille piraya slår seg på om en liten stund. Da skal vi trene litt på musematta. Ellers skal vi bare slappe av og kose oss etter en begivenhetsrik dag for alle.

1. mai

2009-05-01T19:34:00.004+02:00

Jeg hadde forberedt meg på nok en drømmedag, men ble grundig snytt! Morgenturen gikk til myra ved stadion i dag. Hovedfokus var innkalling for Solan etter gårdagens overraskelse. Tok med meg super-godbiter og fikk til omkring 20 gode innkallinger fra ulike avstander og situasjoner. Ferdinand får også litt innkalling innimellom, men han har så langt ikke beveget seg mer enn fem meter fra meg, og han kommer hver gang. Inntil Ferdinand har skjønt konseptet å trene, tar jeg han oftest med på badet og trener der ( eneste rom med dør). I dag ble det musematte og omvendt lokking. Det siste er han etterhvert veldig flink til, mens matta ennå ikke er helt inne. Jeg tar bare en øvelse i hver økt foreløpig.

I formiddag tok jeg minsten ut litt og lekte med han. Ei nabojente kom og var sammen med oss og det var koselig. Solan har treningsfri i dag siden han har vært så ukonsentrert i det siste. Han virker litt slapp også, men jeg antar det kommer av at han har litt vanskelig for å slappe av nå når tilværelsen er litt ny.

I formiddag var jeg sammen med ei venninne og hennes to små barn på utflukt til Belvika på Kvaløya. Ferdinand var med mens Solan slappet av hjemme sammen med jentene. Det var en fin tur i storslagen nord-norsk natur, og Ferdinand fikk sitt første møte med havet (tror jeg). Tang var tydeligvis veldig godt, og diverse skjell ble også tygget litt på før jeg fikk fjernet dem ut av munnen hans. Denne gutten må vi virkelig passe på, for han skiller ikke mellom hva som er spiselig og ikke. Etter hvert ble han så trøtt at han sovnet, og ingenting er bedre enn at han lærer seg å slappe av på tur. I bilen sov han også hele veien.

Nå sover begge hundene dypt her hjemme. Tror Solan føler han må benytte sjansen til litt søvn når minsten ikke er våken...

Deilig vårdag

2009-04-30T18:51:00.003+02:00

I dag var det nok å tråkke rett i skoene og hive på seg en lett jakke før vi gikk ut. Sol og varmt.
I dag gikk vi til bommen og tok sjansen på å gå gjennom skogen tilbake. Jeg tråkket foten langt nedi snøen et par ganger, men ellers var det veldig fint å gå der. Som dere ser får Ferdinand stadig erfare at han ikke er spesielt interessant selskap for en voksen globetrotter,- i alle fall i denne skogen.

Men han finner da saker å oppdage på egen hånd, så det er ikke synd på han. I dag har vi trent mer kontakt i tillegg til musematte og håndtarget. Vi har også lekt draleker, og han har en fin teknikk som jeg forsterker ved å la han vinne leken,- først med en gang, og senere etter å ha jobbet litt. Ulikt Solan bruker han ikke lyd. Ferdinand fikk leke med ball ute også.

Det ble riktig så utfordrende i skogen i dag, for Solan sprang veldig vidt og kom ikke på innkalling som han pleier. Jeg måtte jobbe litt ekstra altså, og markerte etter hvert min misnøye med å koble han tidligere enn jeg hadde tenkt. Vet ikke om han skjønte det, men jeg følte i alle fall at jeg fikk utløp for min frustrasjon på den måten. I tillegg var det vanskelig å få øye på gutten i fjorårets vegetasjon,- han står omtrent midt i bildet over... Solan har trent fri ved fot med holdter og vendinger, samt apport. Han var ikke spesielt konsentrert, så jeg valgte å avbryte. Ikke Solan sin dag i dag altså.

Ellers er det litt jobb med lille piraya. Det er helst mine bukser og tær det går ut over, og han er klart verst når han er trøtt. Bortsett fra valpebiting, må jeg si han er helt fantastisk. Halen går fra han står opp til han legger seg, og det gjør noe med humøret til oss som er så heldige å bo sammen med han. Han hilser fint på alle som hilser på han, er flink til å gjøre fra seg ute, og tar nye ting veldig fort. I dag fikk han forresten hilse som snarest på nabotispa Lita (JRT), og det gikk bra. Jeg ser for meg at Lita kan bli en fin lekekamerat i framtiden.

Gutta på tur

2009-04-29T13:26:00.008+02:00

En litt sen morgentur gikk til Skytebanen i dag. Ingen skal si jeg ikke overholder båndtvangen! I dag traff vi en kerry blue terrier-tispe som vi har truffet flere ganger før, og som Solan leker godt med. Hun kan visst være litt sur, så Ferdinand slapp å hilse på henne annet enn å se på at jeg koste litt med henne. Eieren av denne tispa er veldig hyggelig, og innen vi var ferdig med å prate var hundene definitivt ferdige med hverandre. Ferdinand hadde dessuten sovnet.
Før vi gikk ut hadde jeg tatt en økt med omvendt lokking med minsten. Det gikk strålende.

Ferdinand vil gjerne leke med Solan, men sistnevnte prøver som regel å overse invitasjonen, og det er jo forsåvidt effektivt.

Solan har så mange andre viktige saker fore,- som å snuse og markere og snuse enda mer.

Ferdinand kan også snuse. Han er veldig flink til det faktisk. Markering er det verre med, for han kan nemlig ikke gjøre fra seg verken vått eller tørt utenfor et lite område rett utenfor døra hjemme. Så vi må passe på at det blir anledning til do-tur både før og etter turen. Ellers er det nå klart at minsten er varm i trøya og føler seg hjemme her hos oss. Det eneste som er artigere enn å bite på alt og alle, er å springe opp trappa. Det blir noen turer for å forhindre det eller få han på bedre tanker.

Ferdinand er Solan sin rake motsetning, og liker å gjøre saker som Solan aldri har vist interesse for. Som å finne pinner og tygge på dem. Solan har aldri båret en pinne eller noe annet ikke-spiselig frivillig i sitt liv. Derfor også de store utfordringene med apporten.

Minsten fikk en økt med kontakt ute i formiddag da vi var ute på lekeplassen. Det gikk kjempefint til tross for lette forstyrrelser. Han var såpass klar i går, så jeg satset på å teste ute og ble ikke skuffet.

Solan fikk en økt med fri ved fot med vendinger, holdter og temposkifte. Dessuten innkalling. Av en eller annen grunn gikk han litt langt ut, så jeg var nøye på å belønne når han gikk der jeg vil ha han. I dag var han mer konsentrert enn han har vært de seneste dagene.

Yngstejenta ble med på ettermiddagsturen langs veiene i nabolaget, og hun hadde med seg Ferdinand. Han vekslet på å gå og snuse og å bli båret innenfor jakken fordi han var frøs. Vi bar aldri Solan som valp, og synes vel hunder skal få bruke beina sine selv, men denne gangen har jeg ikke vært så streng. Mest fordi det at Ferdinand kan sitte i en bag gjør det mulig for meg å ta han med på lengre turer og la han få oppleve verden rundt seg. Og så burde jeg selvsagt ha skaffet han et lite dekken, men jeg håper jo det skal bli varmere snart...

I ettermiddag har Ferdinand trent mer kontakt. Denne gangen fikk han være mer aktiv og jeg stilte meg med ryggen til slik at han måtte gå rundt meg for å oppnå øyekontakt, klikk og godbit.
Solan trente hoppstå og fikk springe ut til og stå en stund på liten musematte. Det var mest for å gjøre noe. Må innrømme at det er slitsomt å ha øynene festet på den lille når han er våken, og det lider trenings planleggingen til Solan under. Samtidig er oppleves det å trene med han som en pause for meg.

Ble enig med veterinær om å kutte ut Prednisolon. Håper det går bra nå når vi har senket dosen så gradvis. Solan har vært i fin form en god stund nå. Måtte det vare!

Jeg måtte bare ta med dette bildet. Selv om det ble veldig mørkt, synes jeg guttene var fine på det. En veldig glad, og en veldig,- ja hva skal man si,- avmålt...

Ferdinand fikk ormekur i dag. Og for de som lurte; det var maten til Solan som var ekstra god. Etter at også Ferdinand får en liten teskje V&H i tørrforet, vil han ikke bytte mat med noen og rundsleiker skåla lenge etter at den er tom.

Hund i hundre

2009-04-28T18:41:00.005+02:00

Fokus blir nødvendigvis litt ensrettet når en har fått valp i hus. Når de er på, er de på.
Vi gikk til bommen i morges igjen. I dag regnet det, så turene på marka ble kortere for Ferdinand sin del. Han er ikke vant til regn, for området rundt Gøteborg har jo hatt drømmevær denne våren. Vi prøver derfor å ha det litt gøy i regnet. Det er bare synd han fryser så lett.
Ferdinand er ikke spesielt stor, men allikevel var det visst vanskelig å få hele han på bilde i dag.

Solan synes det er artig å løpe litt utenfor løypa. Han springer lett ifra Ferdinand, så foreløpig har han et overtak. I går fikk Ferdinand sin første oppstrammer fra Solan da han prøvde å ta beinet hans. Jeg hadde glemt å fjerne det. Og først i dag ville Solan leke med det nye tilskuddet til familien. Jeg synes alt i alt det har gått veldig fint, men jeg hadde forsåvidt ikke ventet noe annet.

Solan har ikke trent noe annet enn rygging i dag. Ferdinand har trent kontakt og omvendt lokking. Det er så morsomt å se på hundene når de nettopp har forstått hva klikket innebærer. Ferdinand er veldig kjapp, så her må jeg nok øve opp klikkertempoet litt. Ellers har han blitt "undersøkt"slik han har blitt alle dagene hos oss, han er blitt børstet, har pusset tennene og hilst på mange hyggelige mennesker i ulike aldre. Nabogutten Theo, liker Ferdinand veldig godt, og jeg ser for meg at disse to kommer til å bli et radarpar. Og så har den lille tisset inne for første gang i dag. Han har bæsjet inne tre ganger til sammen, så jeg synes renslighetstreningen går over all forventning.

Siden Ferdinand er så opptatt av Solan sin mat, har jeg kjøpt vom til valp i dag. Slik prøver jeg å sørge for at også minsten sin mat får stor verdi. Litt kjipt å bli avspist med helt ordinær vare når husets andre firbente får gourmetmat! Det blir spennende å se om Ferdinand mener Solan sin mat faktisk er bedre,- eller om tiltrekningen først og fremst består i at det er Solan sin mat.

Travelt valpeliv

2009-04-27T20:31:00.005+02:00

Dagens blinkskudd. Ferdinand har en fantastisk lang tunge! I går fikk vi betinget klikkeren, så da er det bare å starte på fortsettelsen... I går kveld tok jeg en liten økt med lineføring med Solan. Han var veldig ukonsentrert, så jeg valgte å avbryte ganske raskt.

Jeg gjentok gårdagens veskesuksess og tok med meg begge på tur til bommen i morges. Nå har snøsmeltingen virkelig tatt fart, og Solan beveger seg mer utenfor enn i Lysløypa. Det må være deilig å kunne bevege seg litt mer i terrenget. Ferdinand fikk gå på flekker der mye av snøen var smeltet bort, for han fryser så lett. I dag varmet sola opp bakken, så der det var bart var det slett ikke så verst for en frossen valp fra syd-Sverige. Samtidig er det fint at han også får bevege seg på snø, slik at han kan bli vant med flest mulig underlag.

Jeg måtte støvsuge da vi kom hjem, og det var litt skummelt i begynnelsen, men det gikk seg til. Solan la seg ute på trappa mens minsten sov en lengre lur inne på formiddagen. Etter lunsjen tok jeg begge med på lekeplassen her. Jeg kastet ut valpefor i gresset, så fikk de begge brukt nesene sine. Det er de flinke til. Jeg tok en liten økt med kontakt før vi gikk ut.

Så var det mer soving før vi gikk til veterinæren for å kjøpe sele til Ferdinand. Han fikk mye oppmerksomhet, og fikk undersøke i butikken og i rommet der de har vekt og lab-utstyr. Han veier forøvrig 1,75 kg. På hjemveien traff vi en gjeng med jenter på sykkel. De måtte jo selvfølgelig hilse, og det likte Ferdinand godt. Han er supersosial.

Jeg tok en ny kontaktøkt på ettermiddagen, og han er riktig så flink.

Ferdinand har til nå vært mer opptatt av Solan sin mat enn sin egen. Så snart Solan er ferdig, springer han bort og slikker rein skåla,- og den er grundig reingjort fra før! Deretter spiser han litt av sin egen mat. Men til middag i dag var han supersulten, og tømte sin egen matskål uten å forlate den en eneste gang.

Innimellom slagene, sover gullet. I kveld benyttet Solan og jeg anledningen til å trene litt ute på tørr asfalt. Luktdiskriminering, Ruta og apport. Også i dag var han litt ukonsentrert, men da vi jobbet med apporten kviknet han til. Jeg avsluttet mens vi var inne i en god driv med fri ved fot med apport. Som en grand finale klarte jeg å klemme halen til Solan i døra... Huff og huff.

Klipte klørne til minsten i kveld, og så har jeg meldt oss på valpekurs som starter i midten av mai.

Baglady eller veskehund?

2009-04-26T13:16:00.005+02:00

Lille Ferdinand fikk være med meg og Solan på tur til myra ved stadion i dag. Ferdinand fryser lett, og kan selvfølgelig ikke gå en såpass lang tur, så jeg tok han i en veske med en gammel ullgenser oppi. Der fikk han sitte og titte ut,- og så stanset vi av og til så han fikk være nede på bakken og undersøke litt. Det syntes han var interessant, men han ble fort kald og måtte opp i veska igjen. De som som har lest innlegget "å svelge kameler" (tema: tankespinn), kan vel tenke seg at det var litt av en kamel å svelge å ta hunden i veska og legge ut på tur. Praktisk var det i alle fall,- og ut på tur må vi jo.

Rundt trærne begynner det å bli snøfritt, og man kan gå på løvet fra i fjor.

På turen traff vi tre engelske mastiffer som jeg hilste på, mens minsten satt i veska. Det gikk fint. Solan likte ikke de store beistene, og det var rett og slett på grunn av størrelsen. Men dette er trivelige hunder som vi har truffet før, og de trakk seg tilbake når Solan ga beskjed.

Mastiffene var under kontroll, men det var ikke den overivrige goldentispa vi traff litt senere. Jeg valgte å slippe Solan siden eieren av den andre hunden ikke gjorde mine til å forsøke å kalle inn sin hund. Solan lekte litt med henne mens Ferdinand hilste på eieren, og så gikk vi videre.

Jeg fikk til et par økter inne med Solan i går. Det ble rygging, snurr, innsitter, kryp og stegforflytninger. Jeg hadde ikke planlagt noe, så det hele ble litt ad hoc, men Solan gjorde en fin innsats. Han er litt preget av at huset har fått en ny beboer, så litt laber var han. Men kanskje var han bare værsjuk, for regnet plasker ned om dagen.

I dag ble treningen litt mer organisert. Luktdiskriminering gikk kjempefint. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal forholde meg til at Solan snubler over pinnene mens han lukter på dem på dette nivået. Så langt har jeg konsentrert meg om å belønne at han velger rett pinne. Tygging på treapport gjorde at jeg satte han med apporten, gikk ifra og kalte inn. Da gikk det bra. Opplukk av metallapport med omvendt lokking gikk også ok. Han belønnes kun når han holder til"takk".

Ferdinand har også sniktrent litt i dag. Vi leker en del med ulike gjenstander av forskjellig materiale, og så har jeg begynt å betinge klikkeren. Ferdinand elsker å leke, men Solan (i bakgrunnen på bildet) stiller seg ganske uforstående til det hele.

Ellers har Ferdinand hilst på nabogutten Theo, som er ett år,- og Morten som er ti og forflytter seg ved hjelp av rulleskøyter om dagen.

I ettermiddag skal jeg i konfirmasjon, og da skal eldstejenta være sammen med hundene. Det går nok strålende!

Ferdinand

2009-04-25T10:26:00.005+02:00

Ja, da var han endelig her, Tanspots Fidermarks Filip-Fidertanz, eller Ferdinand som vi kaller han til daglig. Jeg sto opp kl 04.30 i går for å ta et grytidlig fly, men det var kraftig forsinket. Var i Oslo 11.30 og fikk heldigvis videre forbindelse til Gøteborg på et senere fly. Oppdretter, Maria Winberg, traff meg på Landvetter med både mor, far, bror og "farbror" til Ferdinand. Alle hundene var trivelige. Papirarbeidet gjorde vi sittende i gresset utenfor flyplassen.

Reisen hjem gikk over all forventning. Ferdinand sov på flyene og spiste og drakk litt når vi var på landjorda. Da vi kom hjem, var selvfølgelig Solan spinnvill. Det skyldtes nok mer at jeg kom hjem enn at Ferdinand var med. Den lille gjorde det med en gang klart at Solan skulle holde seg unna, og det gjorde han faktisk. Han gikk og la seg i senga.

I natt sov Ferdinand til klokken var tre, ut og tisse og inn og sove til klokken sju. Da var det faktisk jeg som sto opp først.

Etter å ha fløyet innpå 400 mil iløpet av gårdagen, så jeg virkelig fram til tur med Solan i morges. Jentene tok seg av minsten mens Solan og jeg gikk til bommen og fulgte vestsiden av dalen hjem. Solan satte også pris på en tur.

Da vi sto opp i morges, virket det som om Ferdinand allerede hadde bodd her en stund. Halen går som en propell og han springer rundt omkring i huset på oppdagelsesferd. Solan er en gammel venn (som dessuten får spennende mat,-vom) og alt virker greit. Så langt tisser og bæsjer han ute. Det første møtet med snøen var også spennende. Han både kjente, luktet, smakte og gravde i dette rare, kalde, hvite.

Jeg kan allerede nå si at Ferdinand ser ut til å bli en drøm å trene. Han er veldig oppmerksom, sosial og dessuten full av fart. Det ser også ut til at han har stor glede av å leke,- noe matvraket Solan betrakter litt vantro fra sidelinjen. Og mens vi brukte mye energi på å gjete Solan for å sørge for at han var trygg og ikke fant på noe sprell, ser det foreløpig ut som om Ferdinand gjeter oss. Praktisk.

Og hvis noen lurte; ja , jeg er trøtt fremdeles!

Takk til kennel Tanspots for at vi fikk kjøpe denne sjarmøren.

Regnværstorsdag

2009-04-23T19:13:00.006+02:00

Det har stort sett regnet i dag. Morgenturen gikk til bommen, så fulgte vi østsiden hjem. Den kalles gjerne for solsiden, men det gjaldt ikke i dag. Det ble en formiddagsøkt inne med rygging, luktdiskriminering og kryp. De to første øvelsene gikk fint. I dag fikk jeg Solan til å bevege seg etter target-sticken mens han lå. Et par krypebevegelser med frampotene mens rompa ennå var i bakken ga klikk og godbit.

Ble ikke noen nye bilder i dag, så jeg setter inn et par av de få bildene som ble tatt av Solan som valp. Grunnen til at det ikke ble så mange, var at vi fikk tilslag på hus samme dag som vi hentet Solan. Sosialisering av valp og flytting ble hoved-fokus, mens fotografering ble nedprioritert. Synd men sant.

Ifølge en av husets døtre hadde vi det dessuten travelt med å holde oss unna disse piraya-tennene.

I ettermiddag har vi trent mer på rygging. Han kan bevege seg ganske langt ifra nå, men tar en pause etter fire-fem skritt for å sjekke om klikket kommer. Halen går. Sitt fra stå gikk kjempefint i dag og snurr gikk fint. Tilslutt trente vi på innsitter. De var jo slett ikke så verst de heller, men av og til slurver han. Jeg belønte bare de beste, og han holdt seg innenfor 80 prosent.
Børsting og kloklipp utført!

I morgen reiser jeg tidlig og kommer hjem sent. Det blir en spennende dag, og jeg tviler på om det blir så mye søvn i natt. Jeg er sikker på at jeg har truffet en av verdens beste oppdrettere. I og med at jeg ikke kunne komme til gården hennes for å hente, vil hun ta med valpens foreldre til Landvetter slik at jeg får hilse på dem. Det hadde jeg ikke forventet, og det setter jeg umåtelig stor pris på.

Små forundringsperler

2009-04-22T20:10:00.005+02:00

Av og til får man noen fine overraskelser. I morges sto vi opp til strålende sol og mange (husk at alt er relativt) varmegrader. Vått på veiene, men i skogen var det helt uovertruffent! Slike dager kunne jeg bodd i skogen. Det er så underlig å se Solan slepe seg langs søle-slaps-veiene med verdens mest deprimerte holdning, for i neste sekund å springe overlykkelig på noe tørrere snø. Lykken varer ikke evig, og det lovede regnet kom senere på dagen.

I formiddag tok jeg en beslutning om å begynne helt på nytt med innlæring av rygging. Jeg har nok gått for fort fram, og vi har ikke klart å få til en stabil øvelse. Da var det ned på gulvet og belønne alle bakoverbevegelser i front. Det gikk strålende. Trente også litt stimuluskontroll på snurr. Snurr har avløst å ligge død som default-adferd, så han har en tendens til å ta seg en ekstra svingom i tide og utide. Han er veldig søt, da.

Rygging tok vi opp igjen på kvelden. Denne gangen byttet jeg på å sitte på gulvet, sitte på stol og å stå. Foreløpig går han ca to meter ifra. Siden dette er kjent stoff kan jeg øke kriteriene raskt, så vil jeg nok oppdage hvor jeg har slurvet. Vi trente også avlevering av metallapport, og opplukk. Jeg brukte omvendt lokking idag også, for det fungerer veldig godt for Solan på denne typen øvelser. Trente litt stegforflytninger også, og merker at jeg godt kan jobbe litt mer med innsitten. Kanskje får jeg finne fram en kloss igjen.

I kveld fikk jeg vite hvilken valp jeg skal hente på Landvetter på fredag. Oppdretter har fordelt valpene, og jeg må innrømme at jeg har vært litt utålmodig nå mot slutten. Men jeg er jo enig med henne i at det er lurt å vente med fordelingen til etter veterinærbesiktningen, for er det noe jeg er opptatt av, er det at valpen i utgangspunktet er frisk. To kronikere på rad, lærer en å verdsette helse. Heldigvis var hele kullet friskt, og vi skal ha nummer 4 i Tanspots F-kull. Jeg er veldig fornøyd, og håper alt går bra med henting o.s.v.

Vi velger oss fremdeles ikke april...

2009-04-21T19:08:00.005+02:00

Vinden hadde avtatt til i går, men snøen lavet fremdeles ned. Morgenturen til bommen ble en slitsom affære, for tråkka hadde ennå ikke gått da vi kom i løypa. Heldigvis traff vi den midtveis, så det ble litt lettere for de korte beina til Solan. Det ble stort sett med de to obligatoriske turene i går. På ettermiddagen hadde vi noen søksøvelser inne, men det var mest for moro.

Snøfokk ble turfølge til myra ved stadion i morges. Utover dagen har det blitt mildere, og snøen har blitt til regn. Man trenger ikke ha så veldig mye fantasi for å forestille seg hvordan bøttevis med regn forvandler meterhøy snø.

Jeg har vel vært inne på at Solan fungerer dårlig i og på det våte, så jeg tok en økt med han inne på formiddagen. Vi begynte med luktdiskriminering. Nå har han blitt såpass sikker at jeg tok med pinne nummer to. Det gikk fint. Jeg byttet plassering både i rommet og i forhold til hverandre. Så satte jeg opp en rute inne. Vanligvis må Solan vente mens jeg forbereder øvelser, men i dag var jeg litt bortreist og glemte å sette han bort. Så snart jeg hadde satt ut en kjegle, var derfor matvraket på plass

og sjekket ut om ikke denne fantastiske øvelsen kunne være verdt en liten påskjønnelse. Begge forpoter på kjegle. Jeg skal tipse noen i NKK om de ikke vil innføre dette i klasse 2 for eksempel.
Ruta gikk fint. Det gjorde også opplukk av metallapport. Jeg brukte omvendt lokking for å få han til å holde til "takk". Det er artig å se hvordan han overvinner sin aversjon for en liten jackpot.

Ettermidagsturen gikk langs veiene i snøsørpe til knes. Det ble en til økt inne etter at vi hadde tørket opp litt. Denne gangen trente vi på hoppstå, stegforflytninger og opplukk av metallapport. Dette gikk bra. Har tenkt å lære inn kryp, og fikk Solan til å berøre target-stick foran seg mens han var i liggende stilling. Etter hvert har jeg tenkt å få han til å krype framover ved å følge targeten.

Vi er lovet regn i dagene framover, så jeg satser på innetreninger. Kanskje litt lek ute for å ha det gøy selv om det er vått. Spørs om ikke pipe-pinnsvinene må ut av vinterdvalen.

Sikkert og usikkert

2009-04-19T19:10:00.007+02:00

Noen ting her i livet kan man anta er mer sikre enn andre. Blant disse tingene er min antagelse om at Bjørnstjerne Bjørnsson ikke satt i Tromsø da han skrev diktet "Jeg velger meg April". Jeg våknet med et smell i morges da stormen tok et godt tak i det snødekte vinduet i et edelt forsøk på å rive det av veggen. En liten trøst er det at den samme Bjørnsson sikkert møtte på både flått og huggorm i landskapet der han forfattet det romantiske diktet. Slike skapninger treffer vi sjelden og aldri på her.

Snøstorm på morgenturen til myra altså. Til alt overmål hadde jeg glemt å gi Solan Mestinon til frokosten, så det ble mange pauser for å hente igjen krefter på veien.

I dag var det ingen vei utenom; både kommunen og jeg måtte finne fram snørydderedskapene. Når vinden vel hadde løyet, ble det derfor mulighet for en liten treningsøkt utenfor huset. I dag startet vi med fri ved fot med vendinger og holdter. Dagens vendinger var så nær perfekte som det er mulig å komme. Luktdiskriminering gikk fint, apport likeså. Vi avsluttet med hoppstå. Nå er Solan flink inne selv om target-sticken mangler. Ute derimot, har han en tendens til å hoppe veldig høyt så snart jeg fjerner den.

Etter tur og en liten kaffepause, trente vi litt rygging og generell bakpartskontroll innendørs. I dag forsøkte jeg å legge en planke på gulvet for å hjelpe til med rygging. Det fungerte bare sånn passelig, så jeg vet ikke om jeg kommer til å prøve det igjen. Ellers har han fin bakpartskontroll, og han var veldig motivert under hele økten.

Nå håper vi at den siste vinterria snart tar slutt, så vi kan trene mer ute på tørt dekke...

Liten oppdatering

2009-04-18T15:11:00.004+02:00

I går ble det tur til myra på morgenen. Solan fikk vente hjemme mens jeg var på den årlige tannlege- sjekken. Overlevde uten men denne gangen også.

På ettermiddagen tok vi noen øvelser inne. Jeg hadde tenkt å lære Solan å ta labben på snuten ved å feste en bit teip der. Det mislyktes kapitalt, og vi gikk over i partymodus og trente på triks istedet. Senere tok vi en økt der Solan fikk ulike gjenstander av yngstejenta. Disse skulle han i sin tur levere til meg. Vet ikke hvem som hadde det morsomst. Deretter litt stimuluskontroll på "snurr".

I dag har vi gått til bommen. Pratet med en del skiløpere, og Solan var ganske uberørt. Senere tok vi en liten treningsøkt inne. Hoppstå, apportering av ulike gjenstander (glass og metall er verst) og luktdiskriminering. Ingen (ikke en gang kommunen) har orket å rydde snø etter det siste snøfallet, så det er vanskelig å finne egnede treningsplasser ute.

I helga er det internasjonal NKK-utstilling i Harstad. Der skulle vi ha vært...

Møte med Delko

2009-04-16T19:32:00.013+02:00

I går gikk formiddags- turen til myra ved stadion. Vi møtte halve barneskolen som var ute på ski, så da fikk han prøvd seg, Solan. Flere av de barna som gikk på ski kjenner Solan fra før, og stoppet og snakket litt med oss. Og så fikk han mange godbiter. Kjempefint!

Vi tok en økt utenfor huset på formiddagen. Først apport: sitte i utgangsstilling, holde apportbukken og slippe på "takk", deretter hele øvelsen. Mange brøl og tygging en gang. Luktdiskriminering gikk fint, og Ruta gikk helt ok. Det var en del forstyrrelser av en nabohund som sto ute og bjeffet og barn som kom hjem fra skolen.

På kvelden fikk jeg Solan til å gripe og plukke opp metallapporten i bytte mot svinefilet. Dette skal vi få til selv om det tar tid og belaster matbudsjettet!

Alle bildene i dag er fra dagens formiddagstur. For første gang på lenge traff vi Delko i løypa. Hun er en åtte(?) år gammel blanding mellom jämthund og alaskan malamute som leker kjempegodt med Solan. Her er ikke størrelsen viktig i det hele tatt.

Delko har fjernet en kul på siden av brystet, derfor den rare flekken på siden.

Ellers har dagen i dag vært travel på flere fronter, og det har ikke blitt noen annen trening. Kloklipp og børsting har vi fått unnagjort. Det blir gummikarde nå når han stort sett bare har underull.

Hverdag igjen

2009-04-14T19:21:00.005+02:00

Det hadde lagt seg noen centimeter nysnø til i dag. Men da vi gikk morgentur til bommen, skinte sola. Jeg fikk mange artige bilder av Solan og skyggen hans. Vi møter ikke så mange når vi går i skogen for tiden, men nok til at vi får passert noen skiløpere hver dag. Jeg synes det går bedre og bedre.

Jeg ble enig med veterinær om at Solan skal få en halv Prednisolon annenhver dag et par uker. Nå har han vært i veldig god form den siste tiden. At han tidvis er litt plaget med magen, tror jeg bare vi må akseptere. Alt har sin pris.

I formiddag tok vi en økt inne med luktdiskriminering. Nå har han fattet poenget,- eller han har i alle fall forstått hva jeg vil han skal gjøre før han får klikk og godbit. Vi trente litt på hoppstå også. Denne gangen gikk det kjempefint også de gangene jeg ikke brukte target-stick.

På ettermiddagsturen i dag møtte vi tre brannbiler, en politibil og en ambulanse. Det hadde vært branntilløp i et hus i en gate litt lenger opp. Heldigvis hadde det gått bra med personer i huset.

Nå i kveld har vi trent litt på asfalten utenfor huset. Det var en del trafikk og mennesker som passerte, så vi fikk litt forstyrrelser. Først trente vi apport. Det virker som om han forstår at han ikke får belønning når han tygger, men det har jeg trodd før også...Det gikk bra denne gangen i alle fall.

Ruta ble neste øvelse. Jeg satte opp ruta annerledes denne gangen, og det var tydeligvis forvirrende. Selv om jeg har sendt han inn fra alle mulige vinkler, har selve ruta vært plassert likt alle gangene tidligere. Jeg hjalp til med musematte et par-tre repetisjoner, så fant han midten kjemperaskt resten av gangene. Luktdiskriminering fikk han også prøve for første gang ute. Det gikk nesten bedre enn det har gjort inne.

Og så var det amaryllisen min da. Fire blomster ble det. Nå er vel snart blomstringen over for denne gang, og da er den ganske trasig noen år inntil den plutselig og uforvarende finner det for godt å overraske igjen.

Påsken slutt og data-krøll

2009-04-13T18:08:00.004+02:00

Da var siste dagen i påska snart over. Det har vært mange dager med lange turer i både sol, regn, vind og snø. I dag møtte vi naboen Rune med wheaten terrieren Charlie da vi gikk mot bommen. Legg merke til at 10 måneder gamle Charlie sitter pent ved siden av mens snart tre år gamle Solan må ha litt assistanse for å holde seg i ro. Han har nemlig oppdaget at Rune har godbiter i lomma. Og den er åpen... Det er nok ikke hele sannheten. Solan vil gjerne opp i ansiktet til Rune. Han har vært en av hans favorittpersoner siden Solan var valp.

Dagen i dag har ellers blitt brukt til å legge inn en besøksteller på bloggen. Veldig enkelt, men det tok meg altså flere timer. Jeg er ikke noe flink med data, og får lett panikk bare noen ber meg skrive inn URL. Og det vet jeg til og med hva er. Denne gangen skulle jeg kopiere en html-kode. Å kopiere og lime inn går ellers fint, men når dette var en html-kode ble det plutselig veldig vanskelig. Det viste seg til slutt, når jeg tok mot til meg og prøvde, at det var akkurat som å kopiere og lime inn alt det andre man kopierer og limer inn...

Og så var det alt det andre jeg skulle gjøre med bloggen. Legge inn linker og slikt. Vel,- det får vente enda en stund.

Jeg hadde ennå igjen noen stykker med lammestek som kunne brukes som godbit i dag. Med tanke på hvor motivert han ble av denne lekkerbiskenen i går, så jeg mitt snitt til å trene på metallapport. Under over alle under; Solan tok apporten i munnen flere ganger, og plukket den opp fra gulvet tre ganger. Hele kroppen hans utstrålte grøss og gru, og han klarte ikke få seg til å bite ordentlig, så den skranglet mellom tennene hans. Men han gjorde det!!

I tillegg tok vi vanlig apport. I dag gikk det fint. Jeg finpusset på innsitten og lot han komme inn mens jeg sto ved veggen. Luktdiskriminering gikk også bra. Nå peker han på den ene pinnen som ligger på gulvet. Tror jeg skal overtrene og generalisere dette grundig før jeg introduserer pinne nummer to. Jeg er veldig fornøyd med dagens økt. Utrolig hva en ekstra god forsterker kan gjøre med motivasjonen!

Vårfornemmelser 3

2009-04-12T18:15:00.006+02:00

Nå har våren kommet en snartur innom Tromsø igjen. 10 varmegrader og tidvis regn setter fart på snøsmeltingen. Når snøen er akkurat så våt at den blir til små iskorn, liker Solan å base seg i den. På formiddagsturen i dag fikk han mange muligheter til det. Heldigvis slapp vi unna det verste regnværet når vi fulgte Lysløypa til Skytebanen. Bortsett fra basingen, synes det ikke som om Solan var i noe særlig slag i dag. Kanskje er han bare værsjuk.

I formiddag tok jeg med Solan ut for å ta en liten lekeøkt. Jeg prøver stadig å gi han opplevelsen av at det kan være kult ute i vått vær også. Han lyste opp når han så votten, og vi lekte en liten stund før vi gikk inn igjen. Ikke optimalt, men akseptabelt nivå på leken.

I ettermiddag har vi trent mer på luktdiskriminering. Han begynte å bli kreativ med pinnen igjen, så jeg la til et nytt ledd i innlæringen: han skal peke på pinnen mens jeg holder den på gulvet. Da gikk det fint. Litt apport ble det også. I dag ble det tygging igjen, så jeg satte han ned med apportbukken i munnen og kalte han inn. Ikke mer tygging. Kjenner jeg blir litt sprø av denne tygginga. Selv om jeg gang på gang tar bukken uten å belønne, så virker det som om tygginga stadig kommer tilbake.

Motivasjonen var det ikke noe å utsette på. Rester etter dagens lammestek var tydeligvis verdt å jobbe for!

Oppdrag utført!

2009-04-11T17:56:00.005+02:00

Da var hode og bein strippet for pels også. Han får beholde noen tuster øverst på hodet og litt bart. Stripping skal helst være unnagjort på 72 timer, og den "fristen" har vi holdt. Nå er det bare å vente på at dekkpelsen skal komme ut igjen. Pelsen til Solan har stort sett bare farge helt ytterst, og jeg synes han er er finest når pelsen ikke er så lang og mettet med farge.

Både i går og i dag har vi gått i Lysløypa. I går gikk vi til bommen sammen med yngstejenta, og i dag gikk vi en sti gjennom skogen. Det var ikke et godt valg, for vi tråkket gjennom snøen både jeg og Solan. Nå kan vi nok ikke gå der før det er blitt nokså bart.

I enkelte skråninger er det allerede smeltet litt. Det har nok aldri vært så mye snø akkurat her,

men jeg måtte bare ta med et bilde for å vise hvordan Solan går i ett med omgivelsene før våren har fått tak og gjort verden mer fargerik. Om høsten kan det også være vanskelig å få øye på gutten.

Det er veldig vått ute om dagen, og da får vi ikke trent ute. Så det vi har gjort de siste dagene, er å trene på luktdiskriminering. Bedre sent enn aldri!!! Det har gått greit å "peke" på pinnen mens jeg holder den. Når den havner på gulvet, er det en helt annen sak. Hva kan han finne på med en pinne? Først sparke litt med forbein, så med bakbein. Stå på den med beina rett ved siden av hverandre, stå på den med beina etter hverandre. Brøle litt. Løfte den opp, slippe den ned. Snurre rundt oppå den. Berøre med snuten-klikk og godbit. Sånn er det med alle nye objekter som ligger på gulvet,- mulighetene er uendelige i Solan sine øyne. Den andre økta vi trente på dette, gjorde Solan det han skulle. I den siste økta tullet han litt mer, men vi fikk til noen gode repetisjoner før vi stanset.

I tillegg til dette har vi trent på stimuluskontroll på å snurre, rygging med og uten vegg og fri ved fot med innsitter. Siden vi har nappet, er Solan sliten, og skal få hvile resten av dagen.

Jeg vet dette er en hundeblogg, men jeg måtte bare dele dette bildet av min amaryllis. Jeg har på ingen måte grønne fingre, så at denne nå blomstrer for andre gang på de kanskje 15 årene jeg har hatt løken, må betraktes som intet mindre enn et lite mirakel. Vel skal den blomstre rundt jul, men påske-amaryllis kan vel være like bra?

Puddelens kjerne

2009-04-09T19:42:00.006+02:00

Et opprinnelig tysk begrep henspiller på at det er vanskelig å få øye på selve hunden som er gjemt i all puddelpelsen. Slik føler jeg ofte at det er med cairn terrieren også. På et punkt i pelsveksten mister jeg litt følelsen av hvordan Solan egentlig ser ut. Jeg må blant annet gå bort fra å vurdere vekten med øynene, og må kjenne etter over ribbeina i stedet.

Men i dag var det altså tid for full nedstripping. Jeg nappet av så godt som all dekkpelsen. Hodet og beina beholder foreløpig en rest, og buk, innside av lår og andre sårbare steder er klipt. Han har en nydelig farge på den myke underullen, og ser man godt etter ser man at han har litt tiger-blod i seg :-) Denne gangen brukte jeg tre timer hvis man ser bort fra pausene. Solan var flink, og fikk masse godbiter. Allikevel synes jeg ikke så godt om meg selv når jeg står der og river ut hårene.

Slik så Solan ut i går,

og slik ser han ut nå.....

Vi har gått fine turer både i går og i dag. I går var vi borte på en parkeringsplass og trente litt innkalling, fri ved fot med holdter og dekk fra holdt. Her brukte jeg ekstern belønning igjen, og kjørte flere øvelser etter hverandre før belønning. Hoppstå til slutt. Hoppståen har en uforutsigbar utvikling. Må nok bruke target relativt ofte fremdeles.

Neste uke starter LP-cup i Klubben, og jeg har bare SÅ lyst til å være med. Jeg vet at Solan ville gjort det bra, og dessuten hatt stor glede av det. Men så lenge han får immundempende og er uvaksinert mot kennelhoste synes ikke dyrlegen det er en god ide. Og med tanke på alle virusinfeksjonene han har hatt i det siste, så må jeg vel bare innse at hun har rett. Jaja. Jeg får bare glede meg over den framgangen han har selv om vi ikke får trent på Klubben.

Drømmepåske?

2009-04-07T19:10:00.005+02:00

Dette tegner til å bli en kjempepåske når det gjelder været. Gnistrende sol i dag også. Det er kaldt, men når sola får tak blir det fort deilige temperaturer også. I dag ble yngstejenta med oss både på morgen-/ formiddagsturen (vi sover litt lenge om dagen...) og på ettermiddagsturen. Hun er ofte med på ettermiddagene, men da går vi oftest langs veiene og jeg tar sjelden kamera med. Fint å få litt nye motiver.

Vi har fått til to treningsøkter ute i dag. I formiddag var vi på en parkeringsplass og trente på apport, ruta, fri ved fot og hoppstå. Nå beveger jeg meg stadig lengre fra ruta, og det går fremdeles fint. For første gang klarte vi å få til hoppstå uten target!

I ettermiddag trente vi fri ved fot med holdter, temposkifter og venstrevendinger. Det gikk bra, men nok en gang tilbød han en dekk ved holdt. Hoppstå først med og deretter uten target-stick gikk fint,- hvis man ser bort fra at han hoppet himmelhøyt. Jeg får følge litt bedre med og se om jeg ikke fremdeles klikker litt tidlig slik at jeg forsterker hoppet og ikke nedslaget. Det er alltid noe å trene mer på.

Det ser ut som det er ventet mer sol i morgen, og da blir det en ny utedag. Det er en viss fare for at fregnene kommer til å mangedobles i antall iløpet av påska.

Noen ble 40 i dag....

2009-04-06T20:46:00.004+02:00

-og det var ikke Solan. Her har jeg nettopp fått en stor gave på døra. Det viste seg å være et litografi av Gunn Vottestad som heter "Aleinahus" og som jeg jevnlig har vært innom et galleri for å tyvtitte på. Føler meg heldig i dag!

Min 40-årsgave til meg selv er en Lancashire Heeler- gutt fra kennel Tanspots. Han skal flytte inn hit i slutten av måneden. Solan aner fred og ingen fare. Jeg tror nok det skal gå fint.

Selv om det er bursdag, må man ut på tur. I morges gikk vi samme runde som i går. Vi har et nydelig påskevær, og Solan er i god form om dagen.

Det har vært en travel dag, og den eneste treningen vi har fått til er hoppstå. Jeg forsøker å fade target'en, men det er faktisk veldig vanskelig. Når den er borte, skjønner ikke Solan hva han skal gjøre. Dette til tross for at han nettopp har utført 10 hoppstå på rad med target-stick. Siden han ikke er klikkertrent fra begynnelsen av, er han ikke så flink til å tilby atferder og gir fort opp. Vi får bare fortsette å prøve.

Palmesøndag

2009-04-05T18:12:00.005+02:00

Vi var litt senere ut på tur i morges. Nydelig vær i dag også. I dag var vi heldige og fant en sti gjennom skogen som var tråkket såpass hardt at både Solan og jeg kunne gå uten å tråkke gjennom snøen altfor mye. Det er litt bedre trim for småmusklene å gå utenfor løypa. Det lå noen centimeter lett nysnø oppå alt det gamle.

Da vi var kommet til Skytebanen, begynte vi å møte skiløpere. Jeg gjentok samme prosedyre som sist gang og gikk mellom han og skiløperene. Stort sett satt han og tok imot godbiter mens de passerte, så det gikk fint.

På formiddagen tok vi en økt på parkeringsplassen. Fri ved foten med holdter og temposkifter. Dette gikk veldig bra. Jeg brukte avstandsbelønning, og da blir han alltid veldig gira. Dessverre klarte han å ruse ut og belønne seg selv før øvelsen to ganger. Første gangen var jeg uforberedt, andre gangen har jeg ingen unnskyldning for. Sikkert er det at dette ikke må skje igjen! Heldigvis fikk vi til flere fine øvelser med høy intensitet og med vellykket belønning etter at dette skjedde.

Stå under marsj både i front og vanlig, innsitter, innkallinger og dekk fra holdt i dag også. Vi pauset litt innimellom.

På bildet har Solan oppdaget nok en bekk som har kommet til liv igjen etter vinteren.

Den farlige jegeren Solan

2009-04-04T17:49:00.006+02:00

Etter tur og trening i går, fikk Solan et helt nytt bein. Det er bestandig like morsomt. Først kaster han rundt på beinet, hopper etter og lager et forferdelig bråk. Av og til tar han det i munnen og rister på det. Og rett som det er så hopper dette uskikkelige beinet opp på buret, Solan etter.

Og så er det å stå og bjeffe på beinet,

knurre og gjete det litt og bjeffe og knurre enda litt til.

Det ender som regel med at "byttet" faller dødt til marken, og Solan kan plukke det opp og ta det med seg til en deilig plass og gnage løs.

Treningen i går foregikk på en parkeringsplass. Vi fikk til tre hele apportøvelser uten tygging! Så prøvde vi mer på ruta. Siden det var en ny plass, tok jeg tre ganger med musematte og en uten. To ganger uten musematte på tredje og siste serie. Rygging gikk ikke noe særlig denne gangen, men fri ved fot med holdter og dekk fra holdt gikk fint. Tok også et par vellykkede stå under marsj.

I dag gikk vi til bommen etter frokost. Det er tydelig at det er ferie, for det var ingen i løypa. Blir nok fler når byfolket kommer seg ut senere i påska. Været var upåklagelig. I morges kastet forøvrig Solan opp igjen. Denne gangen en gummisak med noen spisser på, kanskje 2,5x2,5 cm. Jeg skjønner ikke hvor han får det fra, men har en mistanke om at det rett og slett er en annen hund som har spist det før han. For innimellom klarer han å kaste i seg litt hundebæsj før jeg klarer å stanse han. Jeg må være i forkant og gi kommando for at han ikke skal røre, er jeg for sein så...

På bildet over har Solan nettopp oppdaget at det er et hull med åpent vann ved løypa. Hele kroppen utstråler at han er veldig nysgjerrig samtidig som han er redd for at han kan komme for nær det forhatte vannet. Det har nemlig skjedd før. Det var en våt og frossen hund vi måtte bære hjem den gangen.

Nå skal Solan og jeg gå til den samme parkeringsplassen som vi var på i går og ta en liten økt igjen. I dag skal vi trene på rygging i front, innsitter, fri ved fot med holdt og dekk fra holdt. Hoppstå til slutt.

Skrekkopplevelse

2009-04-03T11:05:00.011+02:00

I morges hadde jeg den største skrekkopplevelsen jeg kan minnes så lenge jeg har hatt hund. Når vi går lang tur på formiddagen, får Solan seg en liten lufterunde i nabolaget etter frokost. Vi har nemlig,-og dessverre, ingen hage jeg kan slippe han ut i.

I dag var ikke kommet mange metrene før vi ble omringet av tre løse hunder. Spesielt den ene var truende og knurret og gjorde utfall mot Solan. Heldigvis kom det et menneske (med enda en løs hund) og fikk løst opp flokken. Hun gikk altså i et tettbygd område med fire hunder løse,- de hadde ikke halsbånd engang! Og hun hadde ikke kontroll over alle, men gikk og ropte nytteløst på dem. Hundene hennes sprang en vei, og jeg valgte selvsagt å gå motsatt vei. Da kom den mest hissige av dem springende ca 50 meter tilbake med et forferdelig bråk. For første gang i historien så jeg meg nødt til å løfte opp Solan. Han ville ikke hatt en sjanse mot dette blandingsbeistet på 30 kg. Og for første gang i historien ropte jeg ukvemsord og freste mot et fremmed menneske. Det vil si; jeg vet ikke riktig hva jeg ropte, men antar det allikevel ikke egner seg på trykk. At jeg ropte høyt, vitnet en sår hals om etterpå (samt naboene i vinduene...). Antakeligvis var det ropingen min som fikk bikkja til å snu til slutt. Solan støttet meg ved å knurre faretruende fra armkroken, og gjorde nok virkelig inntrykk... De som kjenner meg vet at jeg hever stemmen toppen en gang i skuddåret, så nå blir det lenge til neste gang.

Gårdagen har jeg ikke så mye å skrive om. Det ble et par turer, men ikke noe mer. Det var en av de dagene det virkelig "kokte" rundt meg.

I formiddag gikk vi til bommen. Herfra har vi denne vakre utsikten til Tromsdalstinden.

Sekunder etter at dette bildet ble tatt, kom en dobermannvalp ut av skogen. Dette er en nydelig skapning på 6-7 mndr som vi ofte møter på tur. Denne var løs og eieren klarte ikke å kalle den inn, så jeg lot Solan være i lina da jeg skjønte at valpen kom til å løpe bort til han. Solan er altfor tålmodig med valper, så det gikk forsåvidt greit. Siden størrelsesforskjellen er såvidt stor er det ikke en ønskelig situasjon, men av og til må man gjøre det beste ut av situasjoner som oppstår. Da eieren langt om lenge, og flere innkallinger kombinert med klikk etter hver kommando senere (har nok misforstått dette med betinget forsterker), fikk oppmerksomheten til hunden, la den på sprang mot eieren og sprang han rett og slett overende. Jeg holdt meg unna med Solan for å unngå at "kalven" skulle finne på å springe tilbake, så jeg fikk ikke spurt hvordan det gikk med dem etter at de hadde tumlet kast-i-kast ned en skråning. Men de gikk da videre etter en stund. Jeg gikk en annen vei med Solan.

I dag hadde jeg med mange godbiter på tur for å prøve å påvirke Solan sin skrekk for skiløpere. Jeg sørget for at jeg alltid havnet mellom skiløperne og hunden, og ga han godbiter mens de passerte. Solan stoppet nemlig opp når vi møtte noen. Jeg synes det var vellykket. Solan var berørt, men han bykset ikke skremt omkring og han tok imot godbit. Desensitisering tar tid, så da får vi bruke tid.

Dramatisk dag i dag, altså. Blir nok litt mer tur og trening etterhvert, men det skal jeg skrive om senere.

Båndtvangtiden er her igjen

2009-04-01T19:07:00.003+02:00

Ja, så var det 1. april og båndtvang igjen. Solan hatt på seg langlina når han ikke har vært i bånd noen uker allerede. Strengt tatt skal jeg holde i lina hele tiden, men det må jeg innrømme at jeg ikke alltid gjør. Allikevel mener jeg at jeg har kontroll.

Det har vært bygevær i dag, og litt sol akkurat da vi gikk formiddagsturen. Den gikk til myra ved stadion. Det var en fin tur for en litt sliten hund. Vi møtte en barnehage på skitur, og nå er det helt klart at Solan faktisk blir redd når ski og staver kommer for nært. Han bykser unna og tar ikke imot godbit. Jeg får oppsøke treningssituasjoner slik at vi får dempet dette.

Etter en spisepause da vi kom hjem, gikk vi foran huset og trente på ruta, apport, holdt og hoppstå. Ruta tok vi som sist gang med to med og to uten musematte , og fra ulike vinkler. Gikk bra i dag også, men han tilbød en dekk i ruta som han ikke fikk klikk for. I dag var apporten bra, holdt og hoppstå likeså. Vekslet mellom å bruke target-stick og fingertarget.

Ettermiddagsturen gikk til campingplassen. Det skulle være barneskirenn på stadion i kveld, og hadde jeg visst om det tidligere skulle vi ha benyttet sjansen til å se på (trene). Jeg orket imidlertid ikke vente 20 minutter på at rennet skulle starte...

I kveld har vi tatt en intens økt ute med lineføring kombinert med holdter og dekk fra holdt. Dette for å drille stimuluskontroll på dekk fra holdt. En gang prøvde han seg med tjuvløsningen å smelle ned i dekk. Da det ikke ble hverken klikk eller gobit ut av dette stuntet, klarte han å vente på kommando før han gjorde noe.

Og så er han så herlig logrende hele tiden når vi trener på noe han vet han kan. I love that dog!

Våren er i anmarsj

2009-03-31T19:49:00.005+02:00

Dagens formiddagstur gikk til Skytebanen. Solan var tydelig sliten, så i morgen blir det en kortere tur ,- uansett vær.

Når vi ikke var ute, lå Solan foran huset og så på livet. Det er ikke så mye som skjer, men han synes tydeligvis det er deilig å dorme og suge til seg solvarmen,- og løfte litt på hodet hvis noen går forbi.

Selv om han nå får hele fem måltider iløpet av dagen, var han tydelig kvalm i morges og utover formiddagen. Jeg var så naiv at jeg trodde endringen skulle gi raske resultater, men der tok jeg altså feil.

I dag fikk vi et glimt av lyngen fra i fjor under snøen. Det gjenstår en del smelting!
Siden Solan ikke er i form, og dessuten sliten, har vi ikke trent i dag heller. Det blir to dager på rad uten trening, og det føles litt rart.

Sol-mandag

2009-03-30T20:46:00.004+02:00

Vi hadde energi til en ute-økt i går. Vi trente en del på holdter for å få bort Solan sin lure-løsning med å smelle direkte i dekk. Da måtte jeg være kjappere både med klikk og belønning. Her har jeg generelt et forbedringspotensiale. Solan er såpass fokusert på godbiten at han oftest tillater at jeg er litt slurvete. Men av og til får jeg altså som fortjent. Heldigvis er det lett å gjøre noe med.

Vi trente litt på ruta også. Denne gangen med musematte to ganger og to ganger uten. Fire serier. Dessuten sendte jeg han inn fra flere sider av ruta. Han er forunderlig stødig, og jeg er overrasket over at det har gått såpass knirkefritt,- så langt...

Vi tok noen runder med apportbukken også. Først hold i utgangsstilling, så fri ved fot med apport, sitt-hold-bli med apport og innkalling. Han var flink og holdt uten å tygge, men spyttet ut apporten før innkomst en gang. Den var ny.

Til slutt tok jeg fram target-sticken og fikk til noen fine hoppstå.

Jeg snakket med veterinær i dag, og Solan skal gå på Prednisolon to uker til,- annenhver dag. Dessuten må han få et måltid rett før han legger seg fordi han har begynt å bli plaget med kvalme og oppkast på morgensiden av natta. Vi får håpe det blir bedre for han med denne endringen. I/D-for og ZooLac selvfølgelig.

I dag har vi gått til Skytebanen. Solan har gått mange lange turer de siste dagene, så planen var å gå til myra. Men når været er som i dag, er det umulig å stoppe opp når man først er i gang. Vi var langt fra de eneste som var på tur, så det ble en rekke passeringer av både folk og fe. God trening for oss begge.

Solan er tydelig sliten, så vi har ikke gjort noe mer i dag. Bjørnen sover...

Herlig helg!

2009-03-29T13:59:00.006+02:00

Været har bare vært helt fantastisk denne helgen. Heldigvis har også Solan vært i god form. I går gikk vi tur i Lysløypa til Skytebanen og hjem. Det var ikke mange som var ute og gikk like tidlig som oss, og det synes jeg bestandig er deilig.

På formiddagen tok vi en økt utenfor huset. I tillegg til fri ved foten med holdter, trente vi litt på ruta og dessuten apport. Ruta er jeg kjempefornøyd med. Han finner stort sett midten de gangene jeg har fjernet musematta. Jeg har gruet meg skikkelig til denne delen av innlæringa, for jeg har tidligere sett at når hjelperen (musematta) forsvinner, så detter øvelsen sammen. For en gangs skyld kan det synes som om jeg faser ut hjelperen akkurat i rett tid. En liten kuriositet er det at Solan gjerne tilbyr å "snurre" inne i ruta. Søtt, men det må bort.

Jeg har bestemt meg for å ikke legge kommando på apporten riktig ennå allikevel. Grunnen til dette er at han fremdeles kan finne på å tygge ved innkomst. Nå ser jeg at dette helst skjer når han er skikkelig gira,- så gira at han løper brølende ut til apporten. Nå vet jeg i allefall når det skjer, så får jeg prøve å jobbe med dette uten å ødelegge intensiteten. Jeg må innrømme at jeg er litt svak for Solan-brølene som bare er et tegn på engasjement, men jeg skjønner jo at de gjør seg dårlig i lydighetsringen. Og ellers ute blant folk også forsåvidt...

Ettermiddagsturen gikk til campingplassen.

Dagen i dag begynte litt vrangt. Jeg vet godt at vi alltid stiller klokka mot sommeren, men i går stilte jeg altså klokka tilbake en time før jeg la meg. Da jeg våknet og så at klokka var seks, trodde jeg at det tilsvarte fem, og nektet å stå opp på Solan sin oppfordring. Vi lå derfor til halv ni under litt protester fra den firbente.

I dag har vi gått helt til lavvoen. Solan var i kjempeform inntil vi kom til bommen på hjemvei. Da gikk han i hælene mine resten av turen. Jeg er fornøyd med det.

Vel hjemme skulle han ligge ute noen timer. Idet han hørte at noe foregikk på kjøkkenet, ville han inn igjen og ligge i trappa. Det er jo ikke plass til hele hunden på ett trinn, men han gjør så godt han kan,

-og bryr seg slett ikke om at han ser litt gal ut...