Pinseutfart

Det meldes om stor trafikk på veiene i pinsen,- og jammen kunne det godt ha vært meldt om det samme for turstiene. Jeg hadde en avtale om å gå tur sammen med ei venninne og hennes wheaten, Hannibal, i dag, og vi gikk først ved elleve-tiden. Vi møtte så utrolig mange mennesker og hunder langs løypa. Bare en gang tidligere har jeg vært ute for lignende. Bra trening for hundene, og bra sosialisering for Ferdinand som fikk passere mange hunder,- og dessuten fikk hilse på veldig mange snille hunder i alle slags størrelser. Vi gikk til lavvoen før vi snudde og gikk hjem.

Vi var ute mer enn to timer. Ferdinand gikk selvfølgelig ikke hele veien, og vi hadde mange stopp for å prate med folk vi traff.

Etter en lang hvil for hundene, fikk Solan trene mer på å holde metallapport i utgangsstilling. Nå griper han godt! Jackpot for to repetisjoner. Det er lenge siden vi har trent på stå fra dekk og sitt, så det gjorde vi med hell. Noen innsitter og fri ved fot.


Denne nydelige ridgebacken som er en uke yngre enn Ferdinand, traff vi i dag. Vi slapp dem slik at de fikk leke, og det gikk veldig bra. Ferdinand bruker mye lyd, men det var tydelig at begge var innforstått med at dette var lek. Flere voksne hunder som vi har hilst på tidligere kom også til etterhvert, og de vi er trygge på slapp vi på myra. De koste seg alle sammen.

Dekk er blitt en hang-up for meg når det gjelder Ferdinand. Jeg har aldri tidligere opplevd at det skulle være et problem å lære inn, men her har jeg fått en utfordring. Vi har prøvd flere metoder, og så langt kan han strekke seg til å gå ned i en slags lav sitt. Kontakt er han rå på uansett hvor vi er, så der har vi et godt grunnlag.

Burlek for begge guttene i dag også. Brukte en trillende ball som forstyrrelse, og det gikk helt fint. De hadde mer lyst på pølse for å være i buret.

Alene-treninga går framover. Jeg kan nå gå ned i kjelleren eller i andre etasje uten at Ferdinand begynner hylekoret. Det er også ok at jeg går ut med søppelet. I dag gikk jeg to ganger saaakte ut til containeren for å "kaste søppel" uten at han reagerte. Dette går veien!

Og så har det utenkelige skjedd at Nadal er ute av French Open. Jeg må innrømme at jeg heiet på svensken Robin Söderling, fordi det tross alt er moro når uventede ting skjer. Enden på visa er at yngstejenta holder meg ansvarlig for at Rafa tapte(!) Det er utrolig hvilke magiske krefter jeg av og til kan bli tillagt...

Oppdatering

Sjekk hvordan Ferdinand "flyr" over tuene. Det er så mye futt i den lille kroppen. I dag er det bare "gamle" bilder i bloggen. Regn og kraftig vind får ta skylda. Det vil si; på torsdag sluddet det tidvis, og vedovnen ble fyrt opp både torsdag og fredag. Ferdinand måtte selvfølgelig stikke nesa borti ovnen et par ganger til tross for at jeg virkelig gikk inn for å passe på at han ikke skulle få sjansen til det. Et par ganger var nok, og jeg regner med at han har lært leksa si. Stakkars Solan klarte å lage et neseavtrykk på ovnsdøra da han var valp. En gang var nok for han. Begge hundene er varmekjære, og lå foran ovnen så lenge det brant i den.


Av trening har vi disse dagene jobbet mye med apport for Solan sin del. Det går stadig framover, men matallapporten er fremdeles veldig ekkel... Solan har også rygget en del, både i front og ved fot. Det er stadig forbedringer, men jeg er langt fra fornøyd med rygging ved fot, og bruker ennå veggen. Kryp, innsitter og party-tricks går fint. Noen ute-treninger har det ikke blitt grunnet været.

Ferdinand har fortsatt med shapingøvelser, rygging og sitt. Jeg jobber hardt for å avslutte øktene før han blir så intens at han begynner å bjeffe. Dessuten klikker jeg stadig for at han legger seg, men har i tillegg også begynt å forme en dekk fra sitt ved hjelp av fingertarget. Ferdinand legger seg virkelig veldig sjeldent, så hvis vi skal få til noen dekk i overskuelig framtid, må vi gå noen omveier. I tillegg til dette trener han på å gripe etter apport, gå pent i bånd, være alene, kontakt osv. Dralek begynner han virkelig å få bra teknikk på.

Begge hundene har dessuten trent på omvendt lokking og burlek.


Nå er vi allerede kommet til den 7. spilledagen i French Open. Jeg har lurt på hvordan jeg skulle kombinere det å ha valp med min store tennis-interesse. Både denne turneringen og Wimbledon vil gå av stabelen mens valpen ennå er liten og krever sitt. Men så har jeg oppdaget at Ferdinand legger seg til for å sove i timesvis dersom jeg tar han i fanget etter litt aktivitet, så dette knepet (mis-?)bruker jeg når det en og annen dag er en kamp jeg virkelig bare må se... Jeg skal innrømme at det kan være vanskelig å sitte i ro og ikke komme med utrop når kampene virkelig blir spennende. Og noen kamper må jeg bare finne meg i å gå glipp av

Ny bytur

Bia-bed'en har blitt fast "sloss"-arena. Det slutter aldri å fascinere meg hvordan voksne hunder leker med valper. Det kan se stygt ut, men de er i virkeligheten veldig forsiktige, og trekker seg tilbake ved det minste pip fra valpen.

I dag traff vi Kjersti og Timmy i Lysløypa. De slo følge med oss. Alle hundene sprang løse, og i dag var det Timmy som var Ferdinands helt. Hunden med heltestatus kunne ikke brydd seg mindre...


I formiddag tok yngstejenta og jeg en tur til byen med Ferdinand. Det er greit å dra når det er godt vær, siden Ferdinand fryser så lett når han blir våt. Haleføringen til valpen var litt laber de første 50 metrene. Så satte vi oss noen minutter på en benk i gågata, og etter det var alt kult. En liten fjær han kom over i Kirkeparken, var veldig spennende der den blafret i vinden.


Etter en liten jakt, var fjæren i havn.

Litt miljøtrening utover det vanlige fikk gutten da vi havnet midt i innspillingen av barne-TV-programmet "Ugler i mosen". Det er ikke hver dag man treffer en mann iført reinsdyrhorn og nebb eller med løvemanke og marihønehorn! Helt normalt syntes Ferdinand.

Eldstejenta og Ferdinand ble med på ettermiddagsturen til Fjellheisen. Vel hjemme fikk Ferdinand en økt med target-stick. Det ser ut som jeg blir nødt til å benytte denne ved innlæring av dekk. Så fikk han gripe etter metallapporten.

Solan fikk holde treapport og metallapport i utgangsstilling. Han fikk også rygge i front og ved fri ved fot. Nå begynner det å ligne noe!

Regnværsdager

Alle bildene ble tatt i går, da det tidvis har regnet såpass kraftig at jeg ikke tok med kamera på tur i dag. I dag gikk vi for første gang på måneder opp mot Fjellheisen. Fint å gå noen nye plasser, men det var ganske så gjørmete i skogbunnen, så det blir noen dager til neste gang. Hundene trives med miljøbytte. Selv om vi ikke går helt de samme stedene, er de godt kjent i det skogsområdet vi vanligvis går i.


I går fikk Solan en økt ute med innkalling fra dekk, opplukk av apport (både tre og metall). Holde metallapport i utgangsstilling og apportere treapport. Han var veldig flink og klarte å holde metallapporten i utgangsstilling til "takk". Det går sakte framover. På kvelden var Ferdinand og jeg på valpekurs i pøsregn. Vi avsluttet en halv time før tiden fordi nesten alle valpene skalv av kulde.


I dag har Ferdinand fått et par shaping-økter, og har fått klikk for å gripe etter metallapport. Dessuten får han hele tiden tilbakemelding for frivillig kontakt. Han tilbyr ofte kontakt mens han går ved venstre fot og får selvfølgelig klikk og godbit for dette også.

Solan har terpet litt på metallapporten. Han tar ikke så mange repetisjonene i gangen, og får veldig bra belønning siden han tydeligvis synes det er så ubehagelig. Nå lukker han tidvis munnen såpass et apporten ikke skrangler i munnen hans, og det er jo et framskritt. Jeg tenker det må være mye mer behagelig når han holder metallapporten helt fast, men den oppfatningen deler tydeligvis ikke Solan. Litt innsitter har vi også fått øvd på.

Ferdinand er tre måneder

I går fikk Ferdinand hilse på en elghund vi stadig treffer i Lysløypa. En snill hanhund, som ifølge eieren også er snill med valper. Og det er han,- men spesielt komfortabel med dem er han nok ikke. Han sto og sparket i bakken og ristet seg ustanselig. Men han hilste da pent på minsten.


Begge hundene fikk litt trening i går formiddag og på kvelden. Solan fikk holde metallapporten. Målet var at han skulle ta imot apporten når jeg ga han den i utgangsstilling og holde til takk. Han grep motvillig etter apporten et par ganger og det var det. Da fikk han heller plukke opp og holde apport i front,- og det gikk fint.

Ferdinand fikk en shaping-oppgave. Alle fire bein i en boks denne gangen. To labber i før vi stanset. Dessuten musematte, rygging og stå, samt å holde kontakt i front ved bevegelse. Ballek og dralek.


I dag traff vi også elghunden på tur. Vi stoppet opp og hilste, og det gikk like greit og fint som i går. I dag hilste også Solan på elghunden, som han har møtt jevnlig siden han selv var valp. I dag hadde jeg glemt langline til Solan, så jeg slapp han ikke før vi var utenfor allfarvei. Da vi kom et stykke inn i skogen, fikk Solan ferten av noe. Han kom på innkalling, men etter tre innkallinger der han spent som en fjær sprang tilbake til der han kjente lukten, valgte jeg å koble han igjen. Han pleier ikke reagere så sterkt på småvilt, og verken rein eller elg er jeg spesielt interessert i at han (eller jeg) skal skremme opp.


Ferdinand fikk en ny shaping-økt i dag. Nesten tre labber i boksen i dag. Og mange bjeff innimellom forsøkene. Jeg har vel bestemt meg for å overhøre bjeffene på shaping-oppgavene på dette stadiet,- fordi jeg synes det er viktigere at han jobber enn at han ikke bjeffer mellom forsøkene. Skal prøve å huske og ta det opp på kurset i morgen, for jeg vet at kursleder er minst like bjeffe-allergisk som meg. Kanskje får jeg noen tips.

Så langt i dag har Solan fått springe ut til liten musematte. Han er fremdeles ikke helt i slag, men jeg tror vi skal få til litt apporttrening ute litt senere. Det blir nok noe småtteri på minsten også hvis jeg kjenner meg selv rett

Kampen om Bia-bed'en

Allerede i januar kjøpte jeg en Bia-bed som jeg tenkte den nye valpen vår skulle få. Solan har allerede en god Durabed, samtidig som han gjerne ligger i stolen eller oppå eller i buret sitt.


Det er rart med det, men når jeg dro fram senga i går og la i "snuttefilten" og en gammel 80-tallsgenser kugjeteren pleier å ha i buret sitt, så var nok eierskapet avgjort. Solan må gjerne ligge i senga, men han får ikke lov til å jage ut minsten.


Det er bare det at Ferdinand ikke klarer være mindre enn 50 cm fra Solan uten at han fristes til å begynne å lugge han litt i barten,- og da er de i gang...


Men når kampen vel var over, la Solan seg i stolen. Der får han fred for den lille plageånden som sovnet søtt i Bia'en.

Før slaget sto, hadde begge hundene fått en runde med rygging. Solan hadde fått trent på litt party-triks, og Ferdinand hadde fått alle fire potene i lokket som vi har brukt til hans første shaping-oppgave.


På morgenkvisten i dag bar det ut i skogen igjen. Med unntak av to hunder, møtte vi bare tobente. Solan dabbet skikkelig av siste del av turen, og vi var nødt til å ta en del pauser. Jeg har lagt merke til at han beveger seg dårlig de siste dagene, men nå har vi nettopp redusert kortison-dosene, og jeg håper det går seg til etter hvert. Han har fungert bra på denne doseringen tidligere, men av og til virker det som om han trenger litt tid for å venne seg til lavere dosering. Vi får ta det som det kommer.


Litt drikke må til underveis. Jeg vet ikke helt om Ferdinand drikker fordi han er tørst, eller om han drikker fordi Solan gjør det. Solan er nemlig hans største helt. Bare Solan strekker seg eller rister seg, hører vi lyden av en forventningsfullt piskende heeler-hale.

Ferdinand var til sjekk av øyet i dag. Det er nå helt fint, så det kan ikke ha vært store såret. Bra er det. Det ble en del kontakt-trening på venteværelset i dag også, men de defensive bjeffene hørte vi lite til. Ferdinand klarte å åle seg bort til en trivelig flat og en snill, gammel golden. Jeg håper i det stille at det betyr at han nå begynner å tenke at andre hunder faktisk kan være ok helt fra begynnelsen av, og ikke må bjeffes litt på først. Han er ellers veldig tydelig i språket, så ingen av de møtende hundene kan tenke annet enn at her kommer det en liten, vennligsinnet valp.


Til og fra veterinæren øvde vi på å gå pent i bånd. Det er akkurat passe langt, og Ferdinand strammet bare båndet et par ganger. Mange klikk og godbit!


I kveld fikk begge hundene et godbitspor hver. Ferdinand skjønte ikke helt at det var slutt da han fant ballen som lå i enden av sporet, men ellers gikk det bra. Solan ble helt vill da han forsto at det var sporing på gang, men begynte å lete planløst (og en smule desperat?) etter pinnsvinet før jeg fikk roet han litt ned og satt han på sporet. Da fant han fort veien.

Solan har ellers trent mer på kryp, stegforflytninger, snurr og ligg død. Han jobbet godt og konsentrert. Sideforflytningene er ikke pene, så de må vi jobbe mer med.

Ferdinand fikk trene på stå, berøre target-stick med snute i ulike høyder og på ulike objekter, samt å stå med alle fire poter i lokket. Han er kjemperask, men så snart han føler det butter litt, bjeffer han. Dette skjedde først og fremst på stå i dag, og da valgte jeg å ikke klikke når han sto og bjeffet samtidig. Han fikk allikevel mange klikk på kort tid.

Solan bjeffet også noe som valp for å få oppmerksomhet, og det fikk vi bukt med ved å ignorere. Når han er frustrert har han imidlertid mer tendens til å brøle, og det har aldri plaget meg så mye at jeg har tenkt at jeg måtte gjøre noe med det. Skingrende bjeffing går imidlertid rett inn i sinnssykenerven min, så det må jeg bare få bort...

Midnattsol

Fra nå av og i to måneder framover er det midnattsol i Tromsø. Lyst hele døgnet.

Gårdagen var rimelig hektisk. Det ble langt på dag før det ble noen tur på guttene. Det var flere skoleklasser på utflukt, så vi var snare til å gå ut av løypa slik at hundene kunne gå løse/i line. I går fikk Ferdinand hilse på en trivelig labradortispe, som vi slo følge med et stykke på veien.

Jeg hadde mye jeg skulle ordne også etter at vi kom tilbake, så husets døtre fikk være barnepiker mens jeg gjorde mitt. Ferdinand var veldig trøtt i går, så det var ikke rare passejobben. Det kunne også virke som om øyet plaget han litt. Det er ikke greit å si hva som skyldtes hva,- vaksinen kan vel også gjøre sitt til at hundene blir slappe og føler seg uvel.


Det ble litt tid til trening på ettermiddagen og kvelden. Omvendt lokking på begge to. Dessuten burlek. Nå har Ferdinand kommet så langt at han får forstyrrelser utenfor åpen burdør. Det heter jo at man skal skynde seg å lukke burdøra for å sikre at de ikke kommer seg ut, men jeg har valgt å fjerne forstyrrelsen istedet,- og tar den fram igjen når hundene er i buret. Burlek er jo en avansert form for omvendt lokking, og jeg synes det fungerer å bruke de samme prinsippene,- samtidig som jeg slipper å tenke på alt det som kan hende når jeg skal hindre en hund i å gå ut av buret ved å skyndsomt lukke en dør. Minsten var ikke mange sekundene ute av buret før han skjønte at det ikke lønte seg.

Ferdinand fikk også trene på rygging, å følge etter meg mens han holder kontakt,- og å få øyekontakt når jeg snur meg bort.


I dag regnet det faktisk litt da vi gikk formiddagsturen. Vi traff mange hunder, men hilste ikke på noen. Jeg sørget da for at Ferdinand hadde såpass avstand til hundene at han ikke begynte med den defensive bjeffingen, og ga dem begge godbiter for kontakt.

I formiddag hadde jeg hundene ute en og en. Ferdinand fikk følge i front med kontakt, og han er bare helt super. Jeg ga belønning strategisk på venstre side, og to ganger skiftet jeg retning slik at han gikk fot med kontakt. Vi trente også litt stå, og lekte med både ball og draleke.

Solan fikk litt lineføring. Det trener vi aldri på, så det var greit å se at det sitter. Så tok jeg av båndet og tok noen innkallinger fra dekk, stå under marsj og fri ved fot med vendinger og holdter. Fri ved fot er jeg veldig fornøyd med.

På ettermiddagsturen i dag fikk vi selskap av yngstejenta og Ferdinand. Sistnevnte tilbød kontakt og sitt med kontakt (som vi bare en gang bevisst har trent på) gjennom hele turen, og fikk belønning for det. Solan hadde for en gangs skyld på seg halsbånd, for han går som en krøkke i sele om dagen. Nå er det skjerpings. Bortsett fra et par forglemmelser gikk han fint. Dessverre er jeg altfor lite flink til å belønne når han går fint i bånd, så det blir noen skippertak innimellom for å minne hverandre på hva vi en gang har lært...

Green eyes,-igjen

Jeg sto på kjøkkenet i kveld da jeg hørte et hyl fra Ferdinand. Da jeg snudde meg, knep han på øyet og hadde tydelige smerter, så da var det bare å dra til veterinær en gang til. Dette begynner å ligne en farse! Denne gangen hadde han faktisk et lite sår på hornhinna, så det blir drypping av både smertestillende og betennelsesdempende i noen dager. Kassabeholdningen krymper, men øyet blir nok bra igjen!

Skogstur og veterinærbesøk

Ferdinand flyr over skogbunnen om dagen. Det virker som han nyter å rase gjennom litt utfordrende landskap, og det er sjelden han tryner. Selv bekkene forserer han nå uten større betenkeligheter. Det ble samme morgentur i dag som de seneste dagene. Jeg tror folk begynner å venne seg til finværet, for det blir færre og færre å treffe på turen.


Skogen er full av spennende biteleker i alle former og størrelser. Denne stubben var det umulig å få med seg videre, men sjekk halen! Den gir en viss pekepinn om intensiteten i forsøket...


I formiddag hadde jeg besøk av ei venninne. Guttene lå og sov, slik de pleier å gjøre på den tiden av dagen. Da besøket var gått, var det tid for veterinærbesøk for Ferdinand sin del. Det ble mye kontakttrening på venterommet, for vi måtte virkelig vente. Og denne gangen var det min hund som plaget omgivelsene med sine frustrasjonsbjeff pluss noen ha-deg-vekk-bjeff da nye hunde-pasienter kom inn. Jeg ignorerte frustrasjonsbjeffene, og ga han nødvendig avstand til de andre hundene for å få han til å slutte med varslingen. Inne hos veterinæren gikk det fint. Ferdinand takler håndtering veldig fint, veier 2,6 kg, er frisk og rask og fikk sin vaksine.


Solan var lykkelig da han fant en liten snøflekk i dag, men ble snart påminnet om at tilværelsen ikke er som den en gang var. Det er ikke like lett å kose seg med snøbasing når du har en heeler-valp i nærheten som vil være med.

I dag har Ferdinand foruten kontakt, trent på rygging og omvendt lokking. Han har også fått klikk for å legge seg frivillig og for å gripe etter metallapporten. Han har hele tiden metallobjekter tilgjengelig, men han viser ikke så stor interesse for dem. På den annen side har han ikke noe imot dem heller,- de er bare ikke så gode å tygge på.

Solan fikk omvendt lokking samtidig med Ferdinand. De skjerper seg ekstra når den andre også er tilstede.

Jeg lagde godbitspor til begge hundene i kveld. Det var enkle spor med mye godis, så det var umulig å feile. Solan trodde ikke sine egne øyne da han fant et pipe-pinnsvin i enden av sitt spor: "Er det? Er det virkelig? JAAA, det EEER!!!" Og etterpå var det det vanlige maset etter pipe-pinnsvin. Han tror han vet hvor det er. Burlek og kloklipp for Solan avsluttet dagens hundeaktiviteter.

Valpekurs

Ørene til Ferdinand har ikke reist seg ennå, det er bare det at han løper som får det til å se slik ut. Men jeg ser de reiser seg mer og mer for hver dag. Jeg tror han får stå-ører, men kanskje får han tipp-ører som mamma Jippi? Tiden vil vise.

Vi møtte Timmy på formiddagsturen i dag også. Ingen av hundene lot til å ta notis av hverandre, og det er deilig at man kan stå og prate med noen uten at hundene tar bort alt fokuset. Vi gikk gjennom skogen fra Skytebanen i dag også. I dag lyktes jeg med å gjemme meg for begge to. Ferdinand var såpass nær og hadde nok rimelig kontroll på hvor jeg var, men Solan var helt på bærtur og måtte bruke lang tid på å finne oss. Han holdt mer kontroll på hvor vi befant oss resten av turen, så det ble ikke mulighet for flere forsvinningsnumre.


I formiddag var vi som vanlig ute på tunet en tur. Jeg synes det er greit å være ute når minsten er våken, for inne er han så interessert i føttene mine. Guttene fikk et godbitsøk før jeg tok minsten med til veterinæren fordi jeg plutselig oppdaget at vi var fri for valpefor. Denne gangen var han skikkelig frampå og hilste i øst og vest med halen til værs . Jeg synes jeg ser en tendens til at han virker tryggere nå, og han er ikke så snar til å bjeffe og knurre når han ser noe nytt som han var tidligere.


I kveld var det duket for første gang med hund på valpekurset. Jeg var litt spent på hvordan Ferdinand ville reagere på de nye hundene, men det gikk over all forventning. I dag trente vi innkalling, at valpen frivillig skulle følge oss og kontakt med andre hunder rundt. Vi har jo trent på disse tingene lenge ute, så det gikk veldig fint. Han virker mer belastbar enn jeg har fått inntrykk av, og det er jeg selvfølgelig kjempefornøyd med.

Da vi kom hjem, var det Solan sin tur. Fri ved fot med holdter og temposkifter. I dag begynte han igjen å dekke ved holdt, så vi terpet litt på det. Fri ved fot gikk ellers superbra. Vi avsluttet med innkalling fra dekk. Det likte Solan godt, og gjennomførte med glans.

Nå er alle mette og trette :-)

17. mai

Vanen tro, feiret vi 17.-mai med eget privat tog i skogen. Guttene fikk for anledningen en diskret sløyfe med det norske flaggs farger festet til selene sine. Vi gikk til Skytebanen i dag også, og tråklet oss gjennom skogen etter innfallsmetoden hjemover. Målet er å unngå de største elvene, for nå er de så kraftige at jeg ikke tør satse på at jeg klarer å bære begge hundene over samtidig som jeg skal holde balansen,- og helst ikke bli våt. Jeg tror begge hundene er enige med meg i at det er morsommere å finne nye veier i skogen enn å følge opptråkkede stier. Selv Ferdinand har nå såpass kroppskontroll at han fyker gjennom kratt og over tuer med letthet.


På slutten av turen traff vi både Delko og Timmy med eiere. Ferdinand var tydelig mer trygg i dag. Timmy og Solan fikk pent være i bånd, selv om det ikke var tegn til noe spenning mellom dem.

I formiddag har vi vært ute og hatt godbitsøk i gresset, og trent litt omvendt lokking. Det er litt mer utfordrende når vi er ute, men minsten klarte det fint. Solan kan jo dette fra før. Inne har Solan trent på opplukk og holding av metallapport, samt å ligge stille og rolig mens Ferdinand trente.

Ferdinand fikk et par shapingøkter. Han fikk faktisk alle fire potene i lokket, men det var såpass tilfeldig at jeg ikke vil gi han kreditt for mer enn at han målrettet har hatt begge frampotene i lokket. Minsten går nå raskt i trenings-modus, og jobber veldig konsentrert. Litt frustrasjonsbjeffing er det.


Nabohunden Mira fikk hilse på Ferdinand i dag. Det er en veldig snill tispe, men hun har ingen ide om hvor mye kraft hun har i labbene sine. Med litt tilrettelegging, kunne de leke fint sammen en liten stund. Ferdinand skjønte fort at han var løs mens hun var i bånd, og brukte det for det det var verdt.

På kvelden fikk Solan plukke opp og holde både tre- og metallapport ute. Det gikk greit hvis man ser bort fra det løse bittet. Og så har jeg nok en gang forsøkt å klikke for at Ferdinand legger seg frivillig. Men det skjer jo så å si aldri. Denne gutten holder seg på beina! Noen klikk ble det, da. Så får vi håpe jeg klarer å fange såpass mange at han etterhvert tilbyr atferden frivillig.

Travle dager

Naboen som gikk tur med oss på torsdag, ble også med på tur i går. Vi gikk til Skytebanen. Det er artig å se hvor mye snø som smelter fra dag til dag. Snart er det ingenting igjen.

På formiddagen trente jeg opplukk av metallapport ved hjelp av omvendt lokking, samt rygging og innsitter med Solan. Han blir bare flinkere og flinkere med metallapporten og holder til jeg sier "takk". Bittet er veldig løst, men foreløpig har jeg ikke fokus på det. Resten gikk greit.


Snøen blir til vann som renner i tusenvis av bekker. Her tar Solan seg en slurk for tørsten, men han passer på at beina ikke kommer i berøring med vannet.

Ferdinand fikk trene på omvendt lokking og rygging. Han er så morsom når han rygger, at det er vanskelig å la være å le. Rygging i front er en av de desidert artigste ferdighetene å trene inn, og det tar så kort tid før hundene fatter poenget.

På ettermiddagen var jeg på teoridelen til valpekurset vi skal følge. Jentene var hjemme med dyrene, så det ble nesten for frikveld å regne for min del.

Vi gikk til Skytebanen i dag også, og møtte endel hunder og eiere på veien. Vi gikk gjennom skogen et stykke, og Ferdinand fikk god fart der han forserte tuer og stokker på veien. Noen mindre bekker måtte han også passere.


I dag var vi så heldige å møte Delko igjen. Jeg har lenge håpet på at Ferdinand skulle få treffe henne. Jeg kan ikke tenke meg noen greiere hund å sosialisere med for en liten tass enn henne. Som vanlig var minsten avmålt i begynnelsen, men så gikk det seg til. Jeg merker at Ferdinand har lett for å begynne å bjeffe når han møter noe litt skummelt eller uventet. Derfor tenker jeg at det er spesielt viktig å la han få så mange gode opplevelser som mulig mens han er valp, slik at han forstår at verden er befolket med kule, snille og morsomme dyr, mennesker og ting. Jeg har lite lyst på en hund som bjeffer på alt han ser.



I formiddag trente jeg på å gå pent i bånd med Ferdinand. Han er flink, og vi gikk til butikken og hjem igjen. Jeg klikket for slakt bånd og belønte på venstre side. Vi var også ute på tunet sammen med flere barn som lekte, syklet osv.

I ettermiddag gikk jeg først en tur med Solan, og tok deretter Ferdinand med på bussen for å besøke ei venninne og hennes barn. Vi byttet buss i byen, så han fikk også litt by-trening. Ferdinand er en skikkelig oppmerksomhets-magnet. Solan fikk også oppmerksomhet da han var liten valp, men ikke i nærheten så mye som det Ferdinand får. Alle stopper opp og vil hilse på og snakke om valpen. Det er jo kjempehyggelig, og god trening for Ferdinand.

Besøket var hyggelig, og Ferdinand sovnet på bussen hjem. Jeg satser på at han sover seg gjennom det meste av lørdagskvelden.


Solan hadde nok hatt det fint og rolig hjemme sammen med eldste-jenta. Solan her en vane med å legge seg på alle ting som blir lagt på gulvet. Da eldste-jenta skulle vise meg et babyteppe hun er i ferd med å strikke, gikk det to sekunder før Solan var på plass, vasket seg litt og la seg til rette...

Nå er det tid for dagens siste måltid for guttene, så er det en ny dag i morgen!

Sløve-torsdag

I dag var Ferdinand tilskuer til vask av badet. Det tok tydeligvis på, for jeg synes det stort sett har gått i soving og atter soving med unntak av turene vi har gått. Det skal nevnes at tilskuer-aktiviteten var langt fra passiv...

Vi gikk til Skytebanen i dag også. En nabo gjorde oss selskap på turen. Jeg er så fornøyd med innkallingene til Solan. Hvem skulle tro at han gikk i sin egen lille verden for bare en ukes tid siden?


Vel hjemme, traff vi naboene ute. Været er fantastisk. Nabogutten vil helst være sammen med Ferdinand, og Ferdinand vil gjerne være sammen med nabogutten. Det er bare det at gutten vil pirke i øyne og nese på hunden, mens hunden vil smake på fingre og tær til gutten. Vi passer på en hver oss, så går det bra.


Solan er ikke så veldig interessert med mindre det er matrester på barna, så han kan trygt være sammen med de små.

I dag har det blitt lite trening også. Ferdinand har trent omvendt lokking og kontakt ute. Dessuten traff han fire kinesiske nakenhunder på tunet. Det var tydeligvis skummelt, for han lagde et veldig bråk. Heldigvis ble de stående en stund, slik at det skumle gikk over. Ferdinand er generelt veldig rask til å bruke lyd når han føler seg usikker på situasjoner, og dette jobber vi med,- først og fremst ved å la han få erfare at det han møter på slett ikke er så skummelt. Dette må han trene på alene. Sammen med Solan tar han alt på strak arm, men han kan jo ikke gå rundt med støttekontakt hele livet.

Solan fikk også prøve seg på omvendt lokking. Kanskje tar jeg han ut en tur senere. Jeg hadde egentlig tenkt å dra på klubben for sosialisering før LP-treninga i dag, men så viste det seg at det er cup. Da får vi heller dra en annen gang når både jeg og dyret er mer opplagt.

Ny fin dag

Selv om sola ikke har tittet fram slik meteorologene hadde lovet, har det vært tørt og fint vær i dag. Morgenturen gikk til Skytebanen, og det er tydelig å se at Solan trives om dagen. Han tok avstikkere inn i skogen, men kom kjapt inn hver gang jeg kalte han inn. Ferdinand blir litt fortvilet når Solan går for langt ifra, og da løper han mellom oss og er tydelig urolig. Det er nok ikke lenge før også han synes det er greit å gå mer enn fem meter fra meg. Enn så lenge utnytter jeg klengingen i innkallingstreninga.


Hele Lysløpa går i et forsøksvis drenert myrområde. I vårløsninga klarer ikke de utallige rørene å ta unna alt vannet, så enkelte steder vokser det fram elver som senere tørker ut igjen. Solan hopper over elvene så godt han kan. Gud forby om han skulle bli våt på potene!


Guttene fikk en kort økt hver inne i formiddag. Ferdinand fikk prøve seg på liten musematte. Nå er det tydelig at han forstår at når en gjenstand blir introdusert, lønner det seg å gjøre noe med denne gjenstanden for å få klikk og godbit. Ferdinand fikk litt godis i kongen i valpegrinda mens Solan og jeg trente. Solan måtte også i dag vente på stua mens jeg trente den lille. Et av målene med inne-øktene nå, er å lære dem å være rolige og vente mens den andre trener. Vet ikke hvor lurt det er å avlede med kongen, men det funker i alle fall. Ferdinand har også trent på å følge meg i front med kontakt ute.


Hanne, som vi har vært sammen med for sosialisering noen ganger, ga oss skyss til agility-trening i Kroken i ettermiddag. Vi var der for å hilse på trivelige hunder og folk, og for å gjøre Ferdinand kjent med treningsområdet jeg planlegger å være mye på. Tolleren på bildet var litt skummel først, men så viste det seg at eieren var særdeles raus med pølsebitene, så da var det visst ikke så skummelt likevel. Klubbhuset med bur i gangen og garasjen ble også undersøkt. Jeg tenkte det var lurt å gå opp til stallen for å se på hestene, så det gjorde vi også. Det skjønte ikke Ferdinand , som jo er vokst opp på gård med mange hester, vitsen med. Tror nok neppe hestene blir en treningsforstyrrelse i framtiden.


En av byens få heelere, Ellie, fikk Ferdinand også hilse på. Sammenlignet med henne, som jo er voksen, synes jeg slett ikke Ferdinand er så liten (men det var jeg visst alene om).

Bussturen hjem gikk veldig fint, men valpen var tydelig sliten da vi kom hjem og sovnet momentant på "snuttefilten".

Solan fikk en ute-økt med ruta, fri ved fot med holdter og vendinger, samt stå under marsj. Også i dag jobbet han kjempefint. Han hadde til og med to katter som tilskuere uten at det gjorde han noe. Hvis det virkelig er slik at han må ha mye immunosuppressiver for å fungere så bra som ham gjør nå om dagen, skal jeg slutte å tenke så mye på det tror jeg. Men så er det jo en stund siden han sist hadde en virusinfeksjon, da, så da er det lett å tenke slik...

Burlek, alenetrening og Super-Solan

Ferdinand har nå blitt så stor at vi ikke lenger trenger å tippe på matskåla for at han skal nå nedi.

Gårdagen var regnfull, og jeg benyttet anledningen til å være ute med Ferdinand mange små økter (5-10 min) for å leke og ha godbitsøk. Det gikk fint, det. Men når det er sagt, tror jeg neppe han kommer til å elske det våte element. Har han mulighet, unngår han helst å gå i dammer o.s.v. På den annen side nekter han heller ikke å forlate trappa slik Solan gjerne gjør når det regner.

Annen trening ble det også tid til. Ferdinand fikk en shaping-økt, en økt med stå og rygging. Solan fikk stegforflytninger og rygging og stå fra sitt. Dessuten måtte han ligge og vente mens jeg trente minsten. Det siste var nok det vanskeligste, men det gikk allikevel ganske greit. Ved to anledninger reiste han seg.


På kvelden tok jeg burlek med begge to. Dette synes Solan er gøy. For Ferdinand sin del, var det å gi buret verdi som sto på programmet. Det gikk så det suste, og han tilbyr i dag stadig å gå inn i buret og sitte i døråpningen når han aner mat i luften. Det er nesten så jeg synes litt synd på valpen.

Den største utfordringen med Ferdinand så langt er hjemme-alene-treningen. Han sover i lukket bur om natten, men da er buret plassert kant-i-kant med min seng, slik at han ser meg hele tiden. På dagen vil han helst sove i fanget, men har etterhvert også lært seg å ligge i buret sitt. Solan ligger i en stol, fordi han ikke ønsker selskap. Jeg har sant og si ikke kommet lenger enn at jeg kan forlate han i buret (åpent) for å lage mat på kjøkkenet. Og så er jeg stadig og lukker og åpner på dører, henter post osv. Er han ordentlig våken, dilter han etter meg overalt. Jeg vet han bare har vært her i to og en halv uke, men sammenlignet med hvordan det var med Solan, går dette veldig tregt. Jeg får bare smøre meg med tålmodighet, så går det seg sikkert til etterhvert.


I dag morges gikk vi en tur i skogen. Jeg må begrense Ferdinand som hele tiden vil dilte etter Solan. Han må nok vente enda noen måneder før han kan få lov til å gå hele veien de korteste turene. Noen perioder nede på skogbunnen, ble det allikevel. Det er artig å se hvor god kroppskontroll han begynner å få. Ja, jeg synes hele hunden utvikler seg i rakett-fart.

Ferdinand har trent kontakt mens han følger meg , og belønnes på venstre side. Det går fint både inne og ute på tunet. Han har også trent på rygging, og så har han hentet ball og hatt litt drakamp med meg ute.

Solan har også rygget i front og ved fot. Han har fremdeles problemer med å rygge ved siden av meg. Det er akkurat som om han tenker at det krever andre bevegelser enn rygging i front. Stegforflytninger gikk fint.


De siste dagene har Solan vært i god form, og lekt og herjet med minsten. Jeg tok derfor sjansen på å ta han med ut for en liten økt. Og i dag stemte det: Fri ved fot med holdter og vendinger gikk som en drøm, og innkalling med apport samt etterpå hele apportøvelsen gikk strålende. Det var gode , gamle Super-Solan som det er en fryd å trene med. Etter den siste tidens begredelige treningsforsøk, var dette en skikkelig opptur. Selv om det var nesten umulig vanskelig, stanset jeg mens vi begge var i strålende treningshumør. Gleder meg til neste økt, og håper Solan beholder piffen.