Ørene til Ferdinand har ikke reist seg ennå, det er bare det at han løper som får det til å se slik ut. Men jeg ser de reiser seg mer og mer for hver dag. Jeg tror han får stå-ører, men kanskje får han tipp-ører som mamma Jippi? Tiden vil vise.
Vi møtte Timmy på formiddagsturen i dag også. Ingen av hundene lot til å ta notis av hverandre, og det er deilig at man kan stå og prate med noen uten at hundene tar bort alt fokuset. Vi gikk gjennom skogen fra Skytebanen i dag også. I dag lyktes jeg med å gjemme meg for begge to. Ferdinand var såpass nær og hadde nok rimelig kontroll på hvor jeg var, men Solan var helt på bærtur og måtte bruke lang tid på å finne oss. Han holdt mer kontroll på hvor vi befant oss resten av turen, så det ble ikke mulighet for flere forsvinningsnumre.
I formiddag var vi som vanlig ute på tunet en tur. Jeg synes det er greit å være ute når minsten er våken, for inne er han så interessert i føttene mine. Guttene fikk et godbitsøk før jeg tok minsten med til veterinæren fordi jeg plutselig oppdaget at vi var fri for valpefor. Denne gangen var han skikkelig frampå og hilste i øst og vest med halen til værs . Jeg synes jeg ser en tendens til at han virker tryggere nå, og han er ikke så snar til å bjeffe og knurre når han ser noe nytt som han var tidligere.
I kveld var det duket for første gang med hund på valpekurset. Jeg var litt spent på hvordan Ferdinand ville reagere på de nye hundene, men det gikk over all forventning. I dag trente vi innkalling, at valpen frivillig skulle følge oss og kontakt med andre hunder rundt. Vi har jo trent på disse tingene lenge ute, så det gikk veldig fint. Han virker mer belastbar enn jeg har fått inntrykk av, og det er jeg selvfølgelig kjempefornøyd med.
Da vi kom hjem, var det Solan sin tur. Fri ved fot med holdter og temposkifter. I dag begynte han igjen å dekke ved holdt, så vi terpet litt på det. Fri ved fot gikk ellers superbra. Vi avsluttet med innkalling fra dekk. Det likte Solan godt, og gjennomførte med glans.
Nå er alle mette og trette :-)
Finnes ikke noe bedre enn mette og trette hunder. Hehehe.
SvarSlettSnuppa og jeg driver også og terper på det å ikke legge seg på holdter. Det er noe ho har begynt med nå etter jeg har trent litt dekk fra holdt. Stadig noe og pirke på.
Jeg antar Snuppa er like rask som Solan fra sitt til dekk i sånne situasjoner. Man må jo jammen være raskere enn sin egen skygge for å rekke å klikke presist. For min egen del, må jeg legge til at det er litt fortjent, for jeg har en tendens til å være litt upresis,- nettopp fordi jeg som regel kommer unna med det. Så kan en jo spørre seg hvem det er som egentlig klikkertrenes ;-)
SvarSlett