Skogstur og veterinærbesøk

Ferdinand flyr over skogbunnen om dagen. Det virker som han nyter å rase gjennom litt utfordrende landskap, og det er sjelden han tryner. Selv bekkene forserer han nå uten større betenkeligheter. Det ble samme morgentur i dag som de seneste dagene. Jeg tror folk begynner å venne seg til finværet, for det blir færre og færre å treffe på turen.


Skogen er full av spennende biteleker i alle former og størrelser. Denne stubben var det umulig å få med seg videre, men sjekk halen! Den gir en viss pekepinn om intensiteten i forsøket...


I formiddag hadde jeg besøk av ei venninne. Guttene lå og sov, slik de pleier å gjøre på den tiden av dagen. Da besøket var gått, var det tid for veterinærbesøk for Ferdinand sin del. Det ble mye kontakttrening på venterommet, for vi måtte virkelig vente. Og denne gangen var det min hund som plaget omgivelsene med sine frustrasjonsbjeff pluss noen ha-deg-vekk-bjeff da nye hunde-pasienter kom inn. Jeg ignorerte frustrasjonsbjeffene, og ga han nødvendig avstand til de andre hundene for å få han til å slutte med varslingen. Inne hos veterinæren gikk det fint. Ferdinand takler håndtering veldig fint, veier 2,6 kg, er frisk og rask og fikk sin vaksine.


Solan var lykkelig da han fant en liten snøflekk i dag, men ble snart påminnet om at tilværelsen ikke er som den en gang var. Det er ikke like lett å kose seg med snøbasing når du har en heeler-valp i nærheten som vil være med.

I dag har Ferdinand foruten kontakt, trent på rygging og omvendt lokking. Han har også fått klikk for å legge seg frivillig og for å gripe etter metallapporten. Han har hele tiden metallobjekter tilgjengelig, men han viser ikke så stor interesse for dem. På den annen side har han ikke noe imot dem heller,- de er bare ikke så gode å tygge på.

Solan fikk omvendt lokking samtidig med Ferdinand. De skjerper seg ekstra når den andre også er tilstede.

Jeg lagde godbitspor til begge hundene i kveld. Det var enkle spor med mye godis, så det var umulig å feile. Solan trodde ikke sine egne øyne da han fant et pipe-pinnsvin i enden av sitt spor: "Er det? Er det virkelig? JAAA, det EEER!!!" Og etterpå var det det vanlige maset etter pipe-pinnsvin. Han tror han vet hvor det er. Burlek og kloklipp for Solan avsluttet dagens hundeaktiviteter.