Midnattsol

Fra nå av og i to måneder framover er det midnattsol i Tromsø. Lyst hele døgnet.

Gårdagen var rimelig hektisk. Det ble langt på dag før det ble noen tur på guttene. Det var flere skoleklasser på utflukt, så vi var snare til å gå ut av løypa slik at hundene kunne gå løse/i line. I går fikk Ferdinand hilse på en trivelig labradortispe, som vi slo følge med et stykke på veien.

Jeg hadde mye jeg skulle ordne også etter at vi kom tilbake, så husets døtre fikk være barnepiker mens jeg gjorde mitt. Ferdinand var veldig trøtt i går, så det var ikke rare passejobben. Det kunne også virke som om øyet plaget han litt. Det er ikke greit å si hva som skyldtes hva,- vaksinen kan vel også gjøre sitt til at hundene blir slappe og føler seg uvel.


Det ble litt tid til trening på ettermiddagen og kvelden. Omvendt lokking på begge to. Dessuten burlek. Nå har Ferdinand kommet så langt at han får forstyrrelser utenfor åpen burdør. Det heter jo at man skal skynde seg å lukke burdøra for å sikre at de ikke kommer seg ut, men jeg har valgt å fjerne forstyrrelsen istedet,- og tar den fram igjen når hundene er i buret. Burlek er jo en avansert form for omvendt lokking, og jeg synes det fungerer å bruke de samme prinsippene,- samtidig som jeg slipper å tenke på alt det som kan hende når jeg skal hindre en hund i å gå ut av buret ved å skyndsomt lukke en dør. Minsten var ikke mange sekundene ute av buret før han skjønte at det ikke lønte seg.

Ferdinand fikk også trene på rygging, å følge etter meg mens han holder kontakt,- og å få øyekontakt når jeg snur meg bort.


I dag regnet det faktisk litt da vi gikk formiddagsturen. Vi traff mange hunder, men hilste ikke på noen. Jeg sørget da for at Ferdinand hadde såpass avstand til hundene at han ikke begynte med den defensive bjeffingen, og ga dem begge godbiter for kontakt.

I formiddag hadde jeg hundene ute en og en. Ferdinand fikk følge i front med kontakt, og han er bare helt super. Jeg ga belønning strategisk på venstre side, og to ganger skiftet jeg retning slik at han gikk fot med kontakt. Vi trente også litt stå, og lekte med både ball og draleke.

Solan fikk litt lineføring. Det trener vi aldri på, så det var greit å se at det sitter. Så tok jeg av båndet og tok noen innkallinger fra dekk, stå under marsj og fri ved fot med vendinger og holdter. Fri ved fot er jeg veldig fornøyd med.

På ettermiddagsturen i dag fikk vi selskap av yngstejenta og Ferdinand. Sistnevnte tilbød kontakt og sitt med kontakt (som vi bare en gang bevisst har trent på) gjennom hele turen, og fikk belønning for det. Solan hadde for en gangs skyld på seg halsbånd, for han går som en krøkke i sele om dagen. Nå er det skjerpings. Bortsett fra et par forglemmelser gikk han fint. Dessverre er jeg altfor lite flink til å belønne når han går fint i bånd, så det blir noen skippertak innimellom for å minne hverandre på hva vi en gang har lært...